Spillelister : INDIeREKTE juni 2010

Hør: INDIeREKTE juni 2010 (i WiMP)
Hør: INDIeREKTE juni 2010 (i Spotify)

I morgen drar jeg på ferie, først til London for konsert med Lone Wolf, Mountain Man og John Grant, pluss Hard Rock Calling Festival. Deretter blir det en road trip rundt England-Wales-Irland. Mye å glede seg til!

Dermed er det også tid for å slippe månedens spilleliste og ønske alle en god sommer!

Spotify skapte en del vanskeligheter denne gangen, med hele 7 av 30 sanger utilgjengelig. Hvis de dukker opp, legger jeg dem til etter hvert.

Ellers er det store sprik i sjanger og tempo, men jeg har prøvd å lage glidende overganger (i alle fall i WiMP-lista, hvor alle sangene er med..)

1. Lone Wolf / Keep Your Eyes On The Road
2. Ariel Pink's Haunted Graffiti / Bright Lit Blue Skies
3. Erland And The Carnival / My Name Is Carnival
4. Diamond Rings / Wait & See
5. The Constellations / Love Is A Murder
6. Madcon / Glow *
7. Casiokids / Fot i hose
8. Jamie Lidell / Compass *
9. Micah P. Hinson / 2's And 3's
10. Mountain Man / White Heron
11. White Hinterland / Icarus
12. Washed Out / Feel It All Around
13. Hurts / Better Than Love
14. Kele / Tenderoni *
15. Trentemøller / Sycamore Feeling
16. Shearwater / Runners Of The Sun
17. Richard Walters / All At Sea
18. Lightspeed Champion / Dead Head Blues
19. Paul Weller / No Tears To Cry
20. Foals / This Orient *
21. Here We Go Magic / Bottom Feeder *
22. Ganglians / Valient Brave
23. Against Me! / Spanish Moss
24. Kvelertak / Ordsmedar av rang *
25. Los Campesinos! / In Medias Res *
26. Stornoway / The Coldharbour Road
27. Phosphorescent / The Mermaid Parade
28. The New Pornographers / Crash Years
29. We Are Scientists / Rules Don't Stop
30. Robyn / Dancehall Queen

* Mangler i Spotify

Bilde: heimaXXXIV av Ida Skivenes

Ukas låt, uke 25: Kvelertak : Ordsmedar av rang

Hør: Kvelertak / "Ordsmedar av rang" (i WiMP)
Hør: Kvelertak / "Ordsmedar av rang" (i Spotify)

Hekta på denne.

Ukas album, uke 25: Lissie : Catching a Tiger

Hør: Lissie / Catching a Tiger (i WiMP)
Hør: Lissie / Catching a Tiger (i Spotify)
Hør: Lissie / "Wedding Bells"

Lissies debutplate, Catching a Tiger, er endelig her! Ventetiden har vært lang, helt siden februar, uten å jukse med ulovlig sniklytt! Mye er likevel kjent, via MySpace og minikonserten på Palace Grill / Skaugum i mai.

Lissie har hele våren klart å sjarmere med utrolig catchye popsanger og særegen personlighet. Hun virker jordnær og ekte og har denne snerten i stemmen som gir sangene sjel. Noe på Catching a Tiger er litt mer pop-ete enn jeg hadde ventet, og det er synd at "Wedding Bells" ikke er med på plata. Den er nydelig sår og får frem råheten og ektheten på en måte noen av platas spor mangler. Det handler vel litt om glatt produksjon vs. "hjemmelaget" også. Lissie funker aller best der hvor arrangementene er sparsomme.

Live syns jeg samspillet mellom Lissie og de to kara hun har med seg, virket solid. Dessuten er det litt festlig med han som spiller både bass og trommer, samtidig. Det passer så godt til resten av pakka, noe utenom det vanlige!

Denne sommeren har Lissie en imponerende timeplan som er så tettpakka at man blir svett av å se på den! Festivaler, promo, minikonserter, oppvarming for andre, snarturer til USA og tilbake til Europa.. Det er en hardtarbeidende dame som realiserer drømmen sin med et smil. Søte Lissie! Jeg skal synge med i Hyde Park på søndag =D

Spillelister : Zodiac

Hør: Musikken fra Zodiac (i WiMP)
Hør: Musikken fra Zodiac (i Spotify)

Kanskje det bare er jeg som gjør det, men hver gang jeg har sett Zodiac har jeg tenkt at musikken som er brukt i filmen er helt super! Stemningsskapende og veldig beskrivende for tidsepoken. Så vidt jeg vet finnes det ikke noe soundtrack, så jeg har laget mitt eget. Tilmed punkeren i huset syns det var fint å høre på dette, på en søndags ettermiddag!

1. Three Dog Night / Easy To Be Hard
2. Donovan / Hurdy Gurdy Man
3. Santana / Soul Sacrifice
4. Gary Puckett & The Union Gap / Young Girl
5. Oliver / Jean *
6. José Feliciano / Don't Let The Sun Catch You Crying
7. Johnny Mathis, Ray Conniff & The Singers / It's Not For Me To Say
8. Vanilla Fudge / Bang Bang
9. Lynn Anderson / Rose Garden
10. Tommy James & The Shondells / Crystal Blue Persuasuion
11. Sly & The Family Stone / I Want To Take You Higher
12. Four Tops / Bernadette
13. Miles Davis / Solar
14. Mario Lanza / Arrividerci, Roma
15. Anne Murray / Snowbird
16. The Stories / Brother Louie
17. Marvin Gaye / Inner City Blues
18. John Coltrane / Mary's Blues
19. Steely Dan / Deacon Blues
20. Gerry Rafferty / Baker Street
21. Boz Scaggs / Lowdown

* Mangler i WiMP.

Ukas ønskekonsert, uke 24: Erland And The Carnival

Hør: Erland And The Carnival / Erland And The Carnival (i WiMP)
Hør: Erland And The Carnival / Erland And The Carnival (i Spotify)

Erland And The Carnivals debutplate med samme navn (2010), hadde jeg ikke en gang tenkt å høre på. De var nevnt i en eller annen sammenheng, men både bandnavn og plate-cover var så lite tiltalende at jeg hadde mest lyst å skippe hele greia. Enda godt jeg ikke gjorde det!

Vokalist Erland Cooper, har med seg to karer med lang fartstid i flere band, Simon Tong (The Verve, Blur, The Good, the Bad & the Queen) og David Nock (The Ord, The Cult, The Fireman). Selv har han brukt mye tid på å studere tradisjonell britisk folk og folk-rock. Erland And The Carnival har i tillegg til sine egne låter, krydret opp en del gamle klassiske folk-sanger, blant annet "Love Is A Killing Thing" og "Tramps And Hawkers". Stilmessig går de i fotsporene til blant annet Scott Walker. Kanskje kan de minne litt om The Last Shadow Puppets og deres The Age Of The Understatement (2008), men med et litt mørkere tilsnitt og litt mindre fokus på harmonier.

Folkrock er fint på plate, men kanskje aller best live, når liv og sjel får utfolde seg. Derfor er Erland And The Carnival ukas ønskekonsert. De spiller på flere britiske festivaler denne sommeren, men ingenting er bekreftet utover det. Kanskje en Europatur til høsten?

Ukas musikkvideo, uke 24: Diamond Rings : "Wait & See"

Se: Diamond Rings / "Wait & See"

Dette er ikke noe i nærheten av hva du hadde forestilt deg. Dette er John O'Regan som lever opp til artistnavnet sitt, Diamond Rings. Det er tung øyesminke og tights, til koreografert dans, med en relativt maskulin vokal. Og det er fantastisk!

Diamond Rings har gitt ut 2-3 singler siden begynnelsen i 2008 og kommer med debutplate til høsten. Jeg håper den også er fantastisk. Den blir helt sikkert noe for seg selv…

Ukas låt, uke 24: Madcon : "Glow"

Hør: Madcon / "Glow" (i Wimp)
Se: Madcon / "Glow" (ESC Flash Mob)

Nesten tre uker etter Melodi Grand Prix føler jeg meg passe klar til å nevne begivenheten. At Madcons "Glow" skulle komme ut av det hele er jo nydelig! Bare hør på den. Det er ikke vits i å nekte. Sommeren er her og Madcon har laget låta. Basta.

Ukas artist / band, uke 24: White Hinterland

Hør: White Hinterland / Kairos (i Wimp)
Hør: White Hinterland / Kairos (i Spotify)

White Hinterland er amerikanske Casey Dienel. Hun debuterte i 2006 med plata Wind-up Canary, under eget navn. I tiden frem mot andreplaten, Phylactery Factory, innledet hun et samarbeid med Shawn Creeden, og denne platen ble gitt ut som White Hinterland. Det ble også 2010s Kairos, som er mitt første møte med Dienel.

Dienel skal være utdannet innen klassisk musikk og har tidligere lagt stor vekt på pianoet som hennes hovedinstrument. På Kairos er pianoet imidlertid byttet ut med synth i det som har blitt et åpent og konsentrert lydbilde. Det minner om Beach House, eller kanskje Dirty Projectors, bare uten de voldsomme harmoniene.

Jeg liker Kairos sampelbruk, det elektroniske soundet i samspill med Dienels stemme, tidvis innhyllet i ekko. Assosisasjoner til Joanna Newsom og Cat Power dukker naturligvis opp. Dienel og Susanne Sundfør har nok dessuten mange av de samme inspirasjonskildene.

På Kairos ligger White Hinterland "litt nedpå" hele veien. Det er så behagelig og imøtekommende at det er vanskelig å ikke bli glad i både plata og dama.

Ukas liveklipp, uke 24: Owen Pallett : "Odessa"

Se: Owen Pallett / "Odessa"
Se: Caribou / "Odessa" (offisiell musikkvideo)

Det er ikke bekrefta av Øyafestivalen enda, men i følge min anbefalte Øya-line-up på last.fm bør jeg definitivt se Caribou og Bear In Heaven. Jeg feirer litt på forskudd og tenker at det vel ikke er tatt heelt ut av det blå. Begge er omtalt her tidligere, Caribou som Ukas album, uke 17 og Bear In Heaven som Ukas musikkvideo, uke 19.

I denne ukas liveklipp gjør Owen Pallett en genial cover av Caribous "Odessa". Caribou har jo vanligvis med seg band når han gjør konserter, mens Pallett kjører loop-versjonen og greier seg på egenhånd. Det ser litt imponerende ut og jeg tror han må ha tunga rett i munnen for å få alt til. Andrew Bird gjør det samme på sine live-opptredener og det var ikke alltid like vellykka på Øyanatt-konserten i fjor..

Hvis det stemmer at Caribou og Bear In Heaven kommer på Øya-natt, er dette to nye jeg kan krysse av på ønskelisten for festivalsommeren. Nå er det snart ikke flere navn igjen som er ukryssa. Eller jo.. Owen Pallett må jo også gjerne få komme.. =)

Ukas album, uke 24: Phosphorescent : Here's To Taking It Easy

Hør: Phosphorescent / Here's To Taking It Easy (i Wimp)
Hør: Phosphorescent / Here's To Taking It Easy (i Spotify)

Here's To Taking It Easy kom ut på akkurat riktig tidspunkt. Dette er en så solvarm og nydelig plate at den nesten obligatorisk bør høres utendørs.

Dette er visstnok første Phosphorescent-plate hvor Matthew Houck har involvert backing-bandet sitt til mer enn bare turnering. Anmeldere har beskrevet platen som mer vital og tidløs enn tidligere utgivelser. Houck blir sammenlignet med storheter som Neil Young og Bob Dylan og 70-talls folk-alt.-country-rocken er fremtredende. Her er masse steelgitar og tradisjonell instrumentalbruk, men det er ikke kjedelig, bare fint.

Tekstlig dveler Here's To Taking It Easy ved livet på reisefot og stemningsmessig treffer de blink. Jeg har stadig følelsen av å ville forflytte meg når jeg hører på plata. Jeg har tenkt å snike den inn i leiebilen vår når vi kjører rundt Irland i begynnelsen av juli.

Ukas dinosaur, uke 23: Tears For Fears : Songs From The Big Chair

Hør: Tears For Fears / Songs From The Big Chair (i Wimp)
Hør: Tears For Fears / Songs From The Big Chair (i Spotify)
Se: Tears For Fears / "Head Over Heels"

Det var den Hurts-videoen tidligere i uka (ukas musikkvideo, uke 23) som gjorde at jeg måtte til å grave frem Tears For Fears sin plate Songs From The Big Chair (1985). Parallellen er vel helt åpenbar, ikke bare lydmessig, men også i "pakkeløsningen". Hurts har tilmed latt seg inspirere på flere av promo-fotoene sine.

Songs From The Big Chair er Tears For Fears andreplate. Med høyeste listeplassering som nummer 2 i England, er det også deres mestselgende album. Singler fra platen, som "Shout" og "Everybody Wants To Rule The World", er melodier de aller fleste har kjennskap til, blant annet siden de spilles ganske hyppig på noen av Norges mer "voksne" radiokanaler.

Songs From The Big Chair er en skikkelig Guilty Plearsure-plate for meg. Den akkompagneres av sukk og stønn fra andre her i huset, fordi den som regel høres på en svært repetetiv måte over en kort, intens periode, før den legges bort igjen. Og så var det den saksofonen da. Så snart den dukker opp, gjerne i kombinasjon med svulmende 80-tallskomp og passe mengde synth, fins det ikke nei i meg overhode.

Det beste sporet på plata er "Head Over Heels". Musikkvideoen er dessuten genial! Jeg er egentlig utdannet bibliotekar og finner stor fornøyelse i flagrende kartotekkort og bebrillede, strenge bibliotekarer som prøver å holde orden. Let's face it, det finnes ikke mange kjærlighetssang-musikkvideoer (eller musikkvideoer overhode) hvor bibliotekaren har en av hovedrollene! =)

Spillelister : Synne-Eline får deg opp av sofaen!

Bruk: Trening juni 2010 (i Spotify)

Jeg hater å trene. Synne-Eline sendte meg denne spillelisten for å gjøre det litt lettere. Dette er rytme satt i system på en måte som er en smule fremmed for meg. Noe er jeg kjent med fra før, andre ting har jeg aldri tenkt på at kan brukes til gjeldende formål og litt har jeg rett og slett aldri hørt før. Og det funker veldig bra, så kanskje kan den være til hjelp for andre som også helst motarbeider fysisk fostring, men ikke finner noen vei utenom, når alt kommer til alt? Hvis ikke passer den godt en lørdagskveld også...

1. The Source & Candi Staton / You Got The Love (Extended New Voyager Remix)
2. Gnarls Barkley / Smiley Faces
3. Sam Sparro / Black & Gold (Radio Edit)
4. Madonna / Celebration
5. Remady P&R, M. Gut / No Superstar (Radio Mix)
6. Missy Elliott / Pass That Dutch
7. Robyn / Dancing On My Own
8. Estelle / America Boy (feat. Kanye West)
9. Lady Gaga / I Like It Rough
10. Rihanna, Jeezy / Hard
11. Michael Jackson / Blood On The Dance Floor
12. David Bowie / Cat People (Putting Out The Fire)
13. Moby / In This World
14. Moby feat. Patti Labelle / One Of These Mornings

Ukas ønskekonsert, uke 23: The New Pornographers

Hør: The New Pornographers / Together (i Wimp)
Hør: The New Pornographers / Together (i Spotify)
Se: The New Pornographers / "Crash Years"

Dette er ikke første gang jeg ønsker meg et musikkollektiv fra Canada. Forrige gang var det Broken Social Scene (ukas ønskekonsert, uke 19). Begge banda har superproduktive medlemmer med haugevis av andre band og soloprosjekter. At det fins flere krysningspunkter enn at de er fra Canada, er sannsynlig, for det skjer mye på mange fronter der om dagen.

I mai kom The New Pornographers med sin 5. studioplate, Together. Jeg er veldig glad i stemmen til Neko Case, og plata er et etterlengta gjenhør, siden jeg ikke er så begeistra for soloplatene hennes.. Tilsammen er de fire vokalister, og på Together har de også fått hjelp av Zack Condon (Beirut) og Will Sheff (Okkervil River). Kathryn Calder kom med i bandet i 2005 og hopper inn på Case sine sanger, hvis Case er opptatt med sologreier. Det blir derimot litt juks. Så hvis bandet kommer til Europa må Case være med! Hun er essensen.

The New Pornographers startet en Nord-Amerika-turné nå i juni. Spennede å se om de utvider den… I forrige uke slapp de også ny singel, "Crash Years", og tilhørende musikkvideo.

Ukas musikkvideo, uke 23: Hurts : "Better Than Love"

Se: Hurts / "Better Than Love"

Har brukt et par uker på å bestemme meg for om Hurts er genialt eller litt teit, uten å komme noe nærmere en konklusjon. Dette er sukkertøy! Absolutt uimotståelig. Og stilen er gjennomført til fingerspissen..

Ukas artist / band, uke 23: Ariel Pink's Haunted Graffiti

Hør: Ariel Pink's Haunted Graffiti / Before Today (i Wimp)
Hør: Ariel Pink's Haunted Graffiti / Before Today (i Spotify)

Så er jeg like hekta på Ariel Pink's Haunted Graffiti, som resten av verden. Mandag kom Before Today, og den er akkurat like springende, surrealistisk, og lekker som forespeilet. Det er også fint å kjenne at min lille saksofon-hang-up ikke tok totalt drepen etter et visst moldovsk Grand Prix-bidrag.

Det finnes ikke et kjedelig minutt på denne plata, men skal man klage over noe må det muligens bli lengden. 45 minutt er vanligvis ikke et ankepunkt, og jeg er sikker på at platen blir mindre heseblesende når materialet er mer kjent for øret. Og når jeg har greid å argumentere bort min egen pekefinger, er det like greit å bare gi seg over og digge. Do it!

Ukas liveklipp, uke 23: Lissie : "Pursuit Of Happiness"

Se: Lissie / "Pursuit Of Happiness"

Lisse kan visst spille hva det enn skulle være og covre hvem som helst, og det blir bare fantastisk uansett! Dette er hennes versjon av Kid Cudi-låta "Pursuit of Happiness", fra The Great Escape-festivalen i mai.

Ukas album, uke 23: Suckers : Wild Smile

Wild Smile er fjernet fra den opprinnelige lenken. Deler av albumet kan høres på MySpace.

Hør: Suckers / Wild Smile

Endelig kan Suckers sin debutplate, Wild Smile, streames i sin helhet! Den fysiske versjonen kommer i butikkene i morgen. Jeg syns jeg har venta uendelig lenge, så det er litt fest i heimen i dag.

Suckers har turnert intensivt denne våren/sommeren, i perioder sammen med bl.a. Local Natives. Det må være rart å turnere på materiale som enda ikke er utgitt. Lissie har gjort det samme. Hennes debutplate, Catching a Tiger, kommer først 21. juni. Riktignok har det blitt sluppet drypp over en lengre periode, og MySpace er jo til hjelp, men det er noe helt annet å høre et album fra A til Å. Jeg koser meg!

Kan ikke Øyafestivalen slå til med en siste krampetrekning nå da, og få inn dette fantastiske bandet som ikke har spilt i Norge før (så vidt jeg vet)? Uansett hvor bra et festivaloppsett er, eller hvor mange band som blir booket, er det visst alltid "bare enda et band" som også skulle vært med.. =)

Ukas musikkvideo, uke 22: Broken Bells : "The Ghost Inside"

Se: Broken Bells / "The Ghost Inside"

Broken Bells gikk for musikkvideo med ordentlig handling og plot for singelen "The Ghost Inside". Så fikk de Christina Hendricks fra Mad Men til å spille en futuristisk androide som prøver å komme seg til en annen planet i romskipet sitt. Enda godt at James Mercer og Brian Burton kan "gjenopplive" henne på slutten!

Ukas artist / band, uke 22: Sleigh Bells

Hør: Sleigh Bells / Treats (i Wimp)
Hør: Sleigh Bells / Treats (i Spotify)

Sleigh Bells gav endelig ut debutplaten sin, Treats, i mai. Den inneholder drøye 30 minutter med agressive rytmer og klokkeren vokal. Kontrasten er stor, og det er kanskje derfor det funker så bra.

Bandet har blitt blogga til det kjedsommelige, så jeg skal ikke si så mye. Jeg trodde først at dette var en plate som ville drive meg til galskap. Støypop og post-hardcore er nevnt sjangermessig. Mye skurr og fuzz, samt veldig påståelige beats - det kunne gått begge veier. Treats er spesielt fantastisk hvis man skal gjøre noe. Med litt volum glemmer man hva man holder på med og effektiviteten tidobles. Gjett om det var en hyggelig oppdagelse på spinning! Det er bare å glemme å være i utakt, det er fysisk umulig med disse rytmene...

Sleigh Bells er kjent for forrykende konserter og du burde se dem på Øya. Det eneste liveinstrumentet de har med er Derek E. Miller sin gitar, i tillegg til (selvsagt) Alexis Krauss sin vokal. Det er sikkert greit å slippe backingbandet, i alle fall så lenge teknikken ikke svikter. Det blir spennende, absolutt noe å se frem til!

-

Har forresten litt dårlig samvittighet for mitt sviktende oppmøte på Musikkfest i dag.. Jeg så Blind Archery Club og Dunderhonning utenfor Internasjonalen, og så pitla jeg hjem igjen enda det var både gøy og bra! Aj, aj. Dumme sofa ropte på meg..

Ukas dinosaur, uke 22: Santigold : Santogold

Hør: Santigold / Santogold (i Wimp)
Hør: Santigold / Santogold (i Spotify)

Da Santigold spilte på Oslo Live i fjor sommer, var det så varmt i Oslo at jeg ikke orka å være i byen lenger og flykta til skjærgården. I dag har jeg vært på sommerfest, og selv om det ikke akkurat var varmt etter at sola forsvant, ble det i alle fall litt feriestemning, og det passet å finne frem Santogold (2008).

Dette er dessuten fin oppvarming. I morgen er det nemlig bare 3 uker igjen til festivalsesongen (og sommerferien) starter!

Ukas liveklipp, uke 22: Yeasayer

Lenken under er nå død.

Se: Yeasayer, en film av Vincent Moon

Dette er egentlig mer en film enn et klipp, og jeg har vært litt usikker på om det kvalifiserte for en post. Samtidig er det en kjempefin dokumentasjon av innspillingen av Yeasayers Odd Blood (2010) og filmen inneholder flere råversjoner av låter fra platen, pluss litt til. Den er nok likevel mest for spesielt interesserte.

I samarbeid med We Are Free, filmet Vincent Moon Yeasayer i prosessen med å ferdigstille Odd Blood, våren 2009. Bandet leide huset til den gamle trommisen til Peter Gabriel, i Woodstock, New York. I løpet av 3 måneder hadde de full tilgang til studio og haugevis med instrumenter, samt isolasjon og fri kreativ utfoldelse. Resultatet ble veldig annerledes enn førsteplata All Hour Cymbals (2008). Ingenting nytt så langt.

Filmen tar på en måte for seg "dagliglivet" i innspillingsprosessen. De spiser, de spiller, de diskuterer sangtitler og de.. Hugger ved. Det er veldig privat og intimt, men likevel arrangert på en tydelig, men utvungen måte. Uansett fremføres uferdige versjoner av "Madder Red", "Love Me Girl" og "I Remember" (hvor de først brukte munnspill i kompet!). Ca. 10 minutter ut i filmen, kommer det dessuten en ny sang jeg ikke har funnet / hørt noen andre steder. Selvsagt er det denne som er mest gøy! Kanskje den ikke fikk være med fordi den minner om stilen på All Hour Cymbals?

Ukas album, uke 22: Lone Wolf : The Devil And I

Hør: Lone Wolf / The Devil And I (i Spotify)
Besøk: I am Lone Wolf (offisiell blogg)
Besøk: Lone Wolf på MySpace (streaming av hele The Devil And I)

Sommeren innledes med en singer-songwriter fra Leeds, som kaller seg Lone Wolf. Bak navnet er Paul Marshall og han gav ut sin debutplate The Devil and I, nå i mai. Den har generelt fått gode kritikker og rosende ord. Plata er tidvis rolig, tidvis ganske grandios (i stil med tittel og cover), og absolutt lettlikelig for en gitar-klimpre-elsker. Når det er sagt, er platen heldigvis litt mer enn bare det, og Marshall har også med seg flere musikere live, for å variere lydbildet.

Kikk for eksempel på "Keep Your Eyes On The Road" eller "15 Letters". Marshall har dessuten en blogg som jeg har lenket til over. Han virker veldig ivrig og glad for oppmerksomheten rundt plata og da blir jeg også litt glad!