tirsdag 30. november 2010

Ukas liveklipp, uke 48: Broken Records : "Wolfs"


Se: Broken Records / "Wolfs" (Toad Session)
Se: Broken Records / "Wolfs" (Lollapalooza)

Broken Records har en tendens til å bli filmet i litt surt og dårlig vær, på en eller annen forblåst knaus eller strand. Instrumentene deres er ikke alltid så glade for det - trompeten blir gjerne litt ekstra sur og strykerinstrumentene er ikke samarbeidsvillige. Vinden uler i mikrofonen og bandet holder skuldrene i ørehøyde. Hvorfor kommer de seg ikke bare innendørs?

Her får dere en inne-versjon og en ute-versjon av "Wolfs". Inne-versjonen er fra Toad Session, et initiativ fra songbytoad.com, som hovedsaklig konsentrerer seg om Edinburgh-band. Ute-versjonen er fra Lollapalooza, og været er ikke såå ille ;o)

Broken Records var også med på spillelisten INDIeREKTE oktober 2010.

mandag 29. november 2010

Ukas album, uke 48: Brasstronaut : Mt. Chimaera


Hør: Brasstronaut / Mt. Chimaera (i Spotify)
Hør: Brasstronaut / Mt. Chimaera (i WiMP)

Brasstronaut fra Vancouver ga i mars ut debutplata si Mt. Chimaera. Det er en forunderlig baroquepop-plate, med innslag av jazz, i alle fall i instrumentalvalgene. Mye bass, trompeter, litt klarinett osv. Nok til at smarte popmelodier blir litt mer spennende gjennom uventede vendinger. Dessuten liker jeg at vokalen er gjemt bort i ekko på "Same Same", og at "Hearts Trompet" starter snilt og rolig, går over i en trompetsolo, så en pianosolo, og til slutt blir et eneste kaos av blåsere, strykere og symbaler!

søndag 28. november 2010

Ukas liveklipp, uke 47: Glasser : "Treasury of We"


Se: Glasser / "Treasury of We" (Live at Carriage House)

Dette klippet av Glassers "Treasury of We" er interessant fordi den viser hvordan bandet bruker instrumentene sine på en helt annen måte enn forventet. Tøft!

Glassers Ring var ukas album, uke 40. Låta "Apply" var også med på spillelistaINDIeREKTE september 2010, del 2.

fredag 26. november 2010

Ukas artist / band, uke 47: Fool's Gold


Hør: Fool's Gold / Fool's Gold (i WiMP)
Hør: Fool's Gold / Fool's Gold (i Spotify)

Der er ikke så ofte jeg hører på musikk som synges på hebraisk, men på Fool's Golds selvtitulerte debutplate, er mange av sangene nettopp det. Sleng på en del vestlig pop og masse afrikanske rytmer, så nærmer man seg en beskrivelse av hvordan dette høres ut. Det er fritt, åpent og varmt. Fool's Gold er ikke redde for å la seg inspirere av noe som helst!

Fool's Gold kom tidligere i år og i august spilte Los Angeles-kollektivet på Øyafestivalen. De har blitt et hvorfor-i-alle-dager-så-jeg-ikke-disse?-band. Flott plate! Kunnskapsrikt band.

torsdag 25. november 2010

Spillelister : INDIeREKTE november 2010


Hør: INDIeREKTE november 2010 (i WiMP)
Hør: INDIeREKTE november 2010 (i Spotify)

November er ikke mindre variert enn tidligere måneder akkurat. Litt nytt, en del jeg har plukket fra tidligere i år og et par kontroverser. Disse debateres gjerne!

1. The Besnard Lakes / Like the Ocean, Like the Innocent Pt. 2: The Innocent
2. Blitzen Trapper / Below the Hurricane *
3. Bad Books / How This All Ends *
4. Sharon Van Etten / I'm Giving Up on You
5. Pomegranates / One Of Us
6. Lykke Li / Get Some
7. Liars / Scissor
8. Fool's Gold / The World is All There Is
9. Afrocubism / Mali Cuba
10. Napoleon IIIrd / This Town **
11. Real Estate / Saturday Morning
12. Rumer / Healer
13. Hiss Golden Messenger / Lion Lamb **
14. Girls / Heartbreaker *
15. The 1900s / Tucson **
16. Surf City / Teachers
17. Kyte / ihnfsa
18. Groove Armada / History
19. Broken Bells / Meyrin Fields
20. Shit Robot / Take 'Em Up
21. White Lies / Bigger Than Us *
22. The Barlights / Colour in Your Eyes **
23. The Scottish Enlightenment / Pascal **
24. Snowblink / Ambergris
25. Elton John & Leon Russell / If It Wasn't For Bad
26. The Thermals / I Don't Believe You **
27. Orange Juice / Bridge
28. Mice Parade / In Between Times
29. Take That / The Flood
30. The Concretes / All Day (You and I in July)

* Mangler i Spotify
* Mangler i WiMP

Bilde: Winter Wins Over III av Ida Skivenes

onsdag 24. november 2010

Ukas musikkvideo, uke 47: No Joy : "Hawaii"


Se: No Joy / "Hawaii"

No Joy fra Montreal, beskriver musikken sin som "party anthems for depressed people". Det er fuzzete uten å være støyete og det fineste er kanskje at vokalen ligger helt bakpå.

Debutplata Ghost Blonde har nettopp kommet. Videoen til "Hawaii" også. No Joy var dessuten med på INDIeREKTE september 2010, del 2, med en annen låt, "No Summe".

tirsdag 23. november 2010

Ukas album, uke 47: Girls : Broken Dreams Club


Hør: Girls / Broken Dreams Club (i WiMP)

Da jeg oppdaget at Girls sin EP Broken Dreams Club var kommet, ville jeg ikke høre på den med det samme, men spare den til søndag. Rolig hjemmedag, ingenting på vent, ikke noe mas. Det var lurt! Pass på å ha god tid til Broken Dreams Club…

Det er ikke akkurat en påtrengende plate. Den er litt stillferdig, kanskje litt modnere enn Album. Litt lettere? Men likevel sørgelig, både tekstlig og gjennom Christopher Owens stemme. Kan vi kalle det en signaturstemme nå? Dessuten er produksjonen nye renere, antakelig har de blitt bedre musikere også..

Siden denne EPen er en takk til fansen, er det enkelt å se på den som et "nå ser vi fremover"-trekk. Eller som et mellomstadie, hvor det er nødvendig å få noe ut av systemet, før arbeidet med neste album kan effektiviseres. Uansett gjør Broken Dreams Club enhver søndag perfekt!

mandag 22. november 2010

Spillelister : october 2010 mix (via Gorilla vs. Bear)


Hør: Gorilla vs. Bear / October 2010 mix

Hvis du er glad i elektronisk musikk, må du sjekke ut Gorilla vs. Bear sine månedlige spillelister. Over har jeg lenket til oktober, men siden november nærmer seg desember, er det nok ikke lenge før en ny liste plutselig er tilgjengelig.

Gorilla vs. Bear er i utgangspunktet sjangeruavhengige, men siden de poster musikk de selv liker, syns jeg det dreier mye i elektronisk retning. Det gjør for så vidt ingenting, spillelistene er veloverveide og inneholder som regel en aha-opplevelse eller to.

Sjekk også ut Small Black sitt mixtape-bidrag på bloggen. Eller bare klikk litt rundt… Det er så mye spennende å finne!

søndag 21. november 2010

Ukas dinosaur, uke 46: Orange Juice


Hør: Orange Juice / You Can't Hide Your Love Forever (i WiMP)
(mars 1982)
Hør: Orange Juice / You Can't Hide Your Love Forever (i Spotify)
(mars 1982)

Hør: Orange Juice / Rip It Up (i WiMP) (november 1982)
Hør: Orange Juice / Rip It Up (i Spotify) (november 1982)

Hør: Orange Juice / Texas Fever (i WiMP) (mars 1984)
Hør: Orange Juice / Texas Fever (i Spotify) (mars 1984)

Hør: Orange Juice / The Orange Juice (i WiMP) (november 1984)
Hør: Orange Juice / The Orange Juice (i Spotify) (november 1984)

I tidsrommet 1982-1984 kom det fire Orange Juice-album. Disse har jeg lenket i kronologisk rekkefølge over, fordi de alle nylig har kommet i en reissue-samlepakke, og fordi jeg syns du skal la The Smiths-platene ligge litt og ta fatt på disse i stedet.

lørdag 20. november 2010

Ukas album, uke 46: Pomegranates : One of Us


Hør: Pomegranates / One of Us (i WiMP)
Hør: Pomegranates / One of Us (i Spotify)

One of Us er Pomegranates tredje album på like mange år. De har gått noen bandmedlems-runder på veien, og er kanskje av den type band som er superproduktive, samtidig som de prøver å finne sin egen stil og tilhørighet.

One of Us er en gledesspreder. Kan man være både gøyal og oppriktig? Pomegranates får det til. De leker med gitarriffene ("One of Us"), vokalen ("50's"), tempoet ("Anywhere You Go"). Det er likevel ikke noe påtrengende "morsomt" ved plata, bare kreativ, skapende glede som smitter.

mandag 15. november 2010

Ukas liveklipp, uke 46: The Walkmen : "Woe is Me" og "Blue as Your Blood"


Se: The Walkmen / og "Woe is Me" og "Blue as Your Blood" (via Gothamist House)

Gothamist er en av mest leste bloggene med lokalstoff fra New York City. En av deres faste spalter er Gothamist House, hvor de inviterer band og artister til lokalene sine for å spille. Denne høsten har de i tillegg tatt i bruk vakre og spesielle New York-bygninger som ramme for liveopptredenene.

Måten klippene blir filmet på gjør dem ekstra intime og personlige. Jeg falt helt for The Walkmen sin fremføring på New York Public Library. Spesielt "Blue as Your Blood", så enkelt og i de nydeligste omgivelsene (attpåtil et bibliotek)!

Small Black og The Black Angels har også gjort en lignende session hver, i andre NY-bygninger.

søndag 14. november 2010

Ukas låt, uke 45: Broken Bells / "Meyrin Fields"


Hør: Broken Bells / "Meyrin Fields" (i WiMP)
Hør: Broken Bells / "Meyrin Fields" (i Spotify)

"Meyrin Fields" er B-siden til singelen "The Ghost Inside". Det tar noen runder før den sitter helt, men da sitter den til gjengjeld fast. Bruk repeat!

Sjekk dessuten ut "The Ghost Inside", som ukas musikkvideo, uke 22. "The High Road" var også ukas låt, uke 10.

lørdag 13. november 2010

Ukas liveklipp, uke 45: Portugal. The Man : "People Say" og "Created"


Se: Portugal. The Man / "People Say"
Se: Portugal. The Man / "Created"

Jeg er så glad for at en god venn sendte Portugal. The Man i min retning! De er hyperproduktive, kreative og morsomme. Dessuten er de flinke til å bruke internett som markedsføringskanal, så det fins haugevis av materiale å fordype seg i.

2010-albumet deres, American Ghetto, er visst en godt bevart hemmelighet i Europa, eller så har jeg bare ikke snublet i det før. American Ghetto er tilgjengelig via iTunes, og en gratis smakebit, "The Dead Dog", finnes på bandets hjemmeside. Jeg har ikke funnet noen streaming av albumet, men MySpace-siden deres er selvsagt til hjelp. Her finnes både nyere og eldre materiale. I tillegg har WiMP albumet Church Mouth, som anbefales på det varmeste! Det gjør forresten American Ghetto også - ikke lur, bare kjøp!

Men siden det først kan være fint å danne seg et bilde av hvordan dette lyder, har jeg lenket til to akkustiske fremførelser, som ukas liveklipp. Jeg liker at de litt mer simplistiske live-versjonene av sangene, likevel er varme og ikke minst, utrolig vakre! På plate høres det langt mer bråkete ut, litt hektisk, men ikke mindre fint ut av den grunn. Dessuten har John Gourley en stemme å misunne, hør bare på "Created"-klippet! <3

torsdag 11. november 2010

Ukas musikkvideo, uke 45: Patrick Wolf : "Time of My Life"


Se: Patrick Wolf / "Time of My Life"

Patrick Wolfs ventede plate kommer ikke før en gang i 2011, men enn så lenge kan man lytte til førstesingel "Time of My Life". Den er så enkel og likefrem, kan man unngå å bli i godt humør av å høre denne sangen? Den foreløpige, hjemmelagede musikkvideoen er også genialt enkel, og selv om det ventes en ordentlig en, ville jeg ha den med.

onsdag 10. november 2010

Ukas artist / band, uke 45: Wolf People


Hør: Wolf People / Steeple (i WiMP)
Hør: Wolf People / Steeple (i Spotify)

Psykedelia. 70-tallet. Britisk folk-rock. Lar Wolf People seg inspirere av sine forgjengere, eller fortsetter de bare der forgjengerne slapp?

Min musikalske bagasje er forankret i britisk folkrock, hovedsaklig Jethro Tull, samt rifftunge rockere som Black Sabbath og tidlig, psykedelisk Pink Floyd. Dette var det barndomshjemmet mitt hadde å by på av musikalsk input, snevert og konsentrert.

Når Wolf People nå blander disse elementene sammen på Steeple, som kunne vært laget for 35 år siden, høres det likevel ikke helt oppbrukt ut. Tidløst? Dette er en plate som, i mitt tilfelle, trykker akkurat på det punktet hvor stødig barndomspåvirkning møter selvreflekterende, egenrådig smak. Åpningssporet "Silbury Hills" er sjarmerende, harmonifisert og folkete. "Tiny Circle" skriker Ian Anderson, med et særdeles påtrengende fløyteriff. Har noen vært så funkye på fløyte siden Anderson egentlig? Mot slutten av plata dukker de lengre partiene med tunge, presise instrumentaler opp oftere ("Cromlech", "One by One From Dorney Reach", og spesielt "Banks of Sweet Dundee Pt. 2").

Steeple vil mest sannsynlig høres kjent ut når du hører den. Fint, fordi den bygger på velkjente, kjære musikktradisjoner. Dumt, fordi det kan bli kjedelig og forutsigbart. Men jeg liker Steeple. Det er en helhetlig, raus plate, med gode, gjennomarbeidede spor. Hvis man greier å tilføye noe eget (helst fra hjertet), må man gjerne både la seg inspirere, og plukke opp arven, fra gammelt!

Wolf People er også med på Spillelister : INDIeREKTE oktober 2010.

tirsdag 9. november 2010

Ukas coverlåt, uke 45: James Blake : "Limit to Your Love


Se: James Blake / "Limit to Your Love"

Dette er en av de fineste coverne jeg har hørt! Det er producer / alt-mulig-mann James Blake som har lekt med Feist-låta "Limit to Your Love". Jeg fant den på Pitchfork og det er flere enn meg som er forelska. Joe Colly skriver:
"Limit to Your Love" puts Blake's vocals front-and-center, and as it turns out, he's got a really nice voice. Warm and range-y. The obvious comparison is Jamie Lidell, but Blake is less showy, more inward. Singing next to just a few handpicked sounds-- a simple piano melody, a couple of drums, and a rattling sub bass-- he turns Feist's jaunty original into something tense and brooding. His approach is so minimal that it's almost cocky: After each verse, he lets the song go silent for three, maybe four seconds, creating this incredible tension where you really crave the next sound. And for all the careful craft, there's still warmth-- even soul-- to this track, and it's that combo that makes Blake one of the most dangerous guys out there.
Da tror jeg det meste er sagt allerede!

Bonus for måten Blake nesten svelger ordet "waterfall" på. Og for den fine videoen, med planten på pulten som lukter sitron når man rører ved den (ja, det er jo noe man bare vet!).

mandag 8. november 2010

Ukas album, uke 45: Twin Shadow : Forget


Hør: Twin Shadow / Forget (i WiMP)
Hør: Twin Shadow / Forget (i Spotify)

Twin Shadows debutplate Forget, har vært en favoritt i mange uker nå. Den passer nesten alle sammenhenger: på kontoret ('you and me / shooting holes in the moon / on the way back home' fra "Shooting Holes"), hjemme en fredagskveld ('I see she's asking for a dance / you know she loves my moves' fra "I Can't Wait"), på bussen ('You're my favorite day dream / I'm your favorite nightmare' fra "Castles in the Snow"). Jeg kan fortsette i det uendelige. Små glimt av gjenkjennelse, betraktninger som treffer i hjertet eller i hodet, en beat eller kanskje et refreng som henger seg på resten av dagen.

Dominikanske George Lewis Jr., mannen bak navnet Twin Shadow, vokste opp i Florida, men har nå Brooklyn som kreativt utgangspunkt. Twin Shadows sound er nostalgisk, både i uttrykk og tekstlig. Ensom, absurd barndom skal være en viktig påvirkning i musikken, som i likhet med mye annet Brooklyn-ittisk, er soveromslaget.

Selv om 80-tallsinspirasjonen gjør lydbildet kjølig gjennom trommemaskiner og hule syntharrangementer, er Forget en av de varmeste og næreste platene jeg har funnet denne senhøsten. Mye ligger nok i smarte rytmer og ikke minst Lewis' stemme. Tilmed når han synger ord som "lost" "cold", "destroyer" eller "nightmare" er stemmen hans myk og rolig. Se på det som en effekt i seg selv. Forget er en plate til å bli glad i. Veldig glad i.

søndag 7. november 2010

Ukas artist / band, uke 44: Wolf Gang


Besøk: Wolf Gang (på MySpace)
Se: Wolf Gang / "Lions in Cages" (på Youtube)

Wolf Gang står bak den mest sjarmerende låta på lenge, "Lions in Cages". Jeg er hekta! Plate er på vei, og smakebiter ligger på MySpace enn så lenge. Jeg ser også at det blir en liten UK-turné i løpet av november, som jeg er irriterende langt ifra å kunne få med meg.

Wolf Gang er Max McElligott. Når UK-turnéen nå begynner, må han rive seg løs fra studioet i Leolyn Woods, hvor han prøver å finne "sitt eget sound". Det har lykkes ganske bra hittil vil jeg si, både musikalsk og visuelt. Foreløpig er det sluppet flotte, eventyraktige promo-bilder, som hårfint leker med klisjéene. Dette er tilmed et sjeldent tilfelle hvor det funker på MySpace!

Forresten er "Nightflying" (også på MySpace), enda finere enn "Lions in Cages". Bare så du vet det!

torsdag 4. november 2010

Ukas låt, uke 44: Smith Westerns : "Weekend"


Hør: Smith Westerns / "Weekend" (på MySpace)

"Weekend" er første slipp fra plata Dye it Blonde, som slippes i januar.

Ukas snakkis, fin sang!

onsdag 3. november 2010

Ukas album, uke 44: Violens : Amoral


Hør: Violens / Amoral (i Spotify)
Besøk: violens.net (offisiell nettside)

Amoral begynner i feil ende. På en måte er det logisk. "The Dawn of Your Happiness is Rising" og "Acid Reign" trekker deg inn fordi de er ordentlig gode poplåter, men ikke helt i takt med resten av plata. Da mener jeg ikke at resten av Amoral ikke har gode poplåter, men at det ikke er de mest umiddelbare sporene man sitter igjen med etter noen gjennomlyttinger. Etter hvert er det siste del av Amoral jeg vil tilbake til. Disharmoniske orgelakkorder i "Violent Sensation Descends" og fuzzete "Could You Stand to Know?". Spor med mer spenning, innhold og vendinger.

Det er en del Morrissey her. New Order. The Shins. Hvis du setter dem til side, ramler det ut andre elementer som vokser med låtene.

Og så har Violens en nettside som faktisk er informativ. Tenk hvis alle band hadde det...

tirsdag 2. november 2010

Konserter : Yeasayer



Besøk: yeasayer.net (Yeasayers offisielle nettside)
Besøk: aaasayer.tumblr.com (Yeasayer fanside)

Bildene er mine tafatte forsøk på å forevige Yeasayer i Berlin 31.10.10. De har avansert en del på lysfronten, så det var vrient å ta noe som ikke var uskarpt og tåkete.

Det er ikke noen musikalske lenker denne gangen, men bibliotekaren i meg ønsker selvfølgelig å systematisere. Besøk yeasayer.net for offisiell info. Ellers kan du også sjekke ut fansiden aaasayer.tumblr.com som strengt tatt er mer matnyttig. Der kan man finne langt bedre bilder enn mine, videoer, intervjuer m.m., organisert på en måte man kan like! =)

Om det aldri blir nok Yeasayer-konserter? Nei, egentlig ikke! Det er alltid noe som har forandret seg. Nye sanger de ikke har spilt på lenge ("Red Cave" "Grizelda" og "Strange Reunions" i dette tilfellet), en eller annen nerdete effekt, et perfeksjonert bassriff, eller ny lyssetting.

Berlin, setliste:
Madder Red
Rome
Wait For the Summer
Tightrope
Red Cave
Grizelda
Sunrise
Mondegreen
Strange Reunions
O.N.E
Ambling Alp

Ekstra:
The Children
2080