Hør: Caribou / Swim (i Wimp)
Besøk: Caribou.fm (offisiell hjemmeside)
Se: Caribou / "Odessa"
Caribou er Daniel Victor Snaith, en raring fra Ontario, Canada, som lager electronica. Han har flere album bak seg, men det nylig utkomne Swim, utmerker seg. Dette er mer dance-orientert og har et varmere lydbilde enn på tidligere utgivelser.
Live pleier Snaith å ha med seg et eget band og tar seg som regel av tromme-rytmeseksjonen selv. I prosessen med å lage nytt materiale isolerer han seg imidlertid helt og pusler med sitt, i fred. I opptakten til Swim, lærte Snaith seg nettopp å svømme og vanntematikken går igjen gjennom hele plata. Vannet finnes i samplene, rytmene, vokalen.. Tilmed i hvordan lydstyrken noen steder øker og avtar, som i bølgesekvenser. I kombinasjon med de ellers varme melodiene og stadige allusjoner til solen, logisk nok klarest i sporet "Sun", er dette sommerplata, kanskje over alle sommerplater, i år. Snaith står hovedsaklig for vokalen selv, men har på avslutningssporet "Jamelia", fått assistanse fra Born Ruffians-vokalist, Luke Lalonde.
Dette er, uten tvil, en electronica-plate for viderekomne. Den begynner lett med singel-sporet "Odessa", men går etter hvert over i tyngre electronicaspor med utfordrende rytme- og harmonibruk. Det trengs noen gjennomspillinger før man kan sette ordentlig pris på disse, men de kjennes raskt som friske pust i mylderet av ganske forutsigbar electropop. Måten vokalen nærmest kolliderer med det instrumentale på i "Kaili" eller hvordan rytmen hele tiden skifter i "Bowls", gjør disse til absolutte stayere. Swim kan du høre mer enn 10 ganger uten å bli lei. (Og ja, jeg vet det er nerdete, men det er åh, så DEILIG når man finner slik musikk!).
Noe av det jeg liker best med Swim er dessuten hvordan den, etter et heller krevende parti på midten, løser seg opp og igjen blir tilgjengelig, inkluderende og farlig dansbar. "Hannibal" er mitt favorittspor på plata, som etterfølges av nydelige "Lalibela" og tidligere nevnte "Jamelia". Litteraturviteren i meg har lyst å lage en liten analyse av hvordan hele platen også kan sees ut ifra vanntematikken, hvor begynnelse og slutt befinner seg inne på en grunn, ufarlig sandstrand, mens man i midten har kommet ut på kaldere, dypere og mørkere vann og må jobbe litt for ikke å bukke under.. Okei, jeg skal gi meg nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar