Hør: The Cure / Disintegration (deluxe remaster, 2010) (i Wimp)
Hør: The Cure / Disintegration (originalversjon, 1989) (i Spotify)
Se: The Cure / "Lullaby"
Med utgivelsen av en deluxe-utgave denne måneden, syns jeg det passet å la The Cures Disintegration (1989), få være ukas dinosaur. 30-årskrisa til Robert Smith ble en av The Cures beste plater og et kommersielt høydepunkt, som deres mest solgte album gjennom tidene.
Disintegration er stappfull av Cure-hiter, blant annet "Pictures Of You", "Lullaby", "Fascination Street" og "Love Song". Det er dystert, depressivt og håpløst, men paradoksalt vakkert og drømmeaktig. "Plainsong" er det flotteste åpningssporet jeg vet om, fordi det uttrykker så mye introvert drømmeri at det stemningsmessig tonegir resten av plata umiddelbart.
På deluxe-utgaven har Smith remastra albumet og pøst på med ekstramateriale. Her er konsertopptak fra Wembly Arena i 1989, demoer og opptak fra øvinger, i tillegg til aldri-før-utgitte låter i fleng. Det er hyggelig lytting! Disintegration er en av mine mest spilte plater noensinne og dette er som å sniktitte litt backstage.
Jeg fikk kjennskap til The Cure en gang på begynnelsen av 90-tallet, gjennom MTV og musikkvideoen til "Lullaby". For et klaustrofobisk og angstfyllt mareritt (bokstavelig talt)! Jeg føler fremdeles ubehag av å se musikkvideoen. Disintegration gir meg imidlertid bare ørlite lyst til å ha noe å deppe for.
Det er vel 2 (3?) år siden The Cure spilte i Oslo spektrum. Da dreit jeg i både lyd og prestasjoner. Hallo! Det var The Cure som spilte i 3 timer, gammelt og nytt og det meste imellom. Mer enn nok for meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar