mandag 10. oktober 2011
INDIeREKTE.no
I oktober 2011 sier INDIeREKTE farvel til blogspot og skifter endelig over til eget domene. Komplett bloggarkiv finnes altså nå på http://INDIeREKTE.no, hvor også alt nytt vil bli lagt ut for fremtiden. Per i dag er nettsiden litt halvferdig, men se, det blir pent til slutt! Takk for følget videre inn i neste fase =)
onsdag 14. september 2011
Kontinuitet i stille støy : Kurt Vile, Thurston Moore og The War on Drugs
Hør: Kurt Vile / Smoke Ring for My Halo (i Spotify)
Hør: Kurt Vile / Smoke Ring for My Halo (i WiMP)
Hør: Thurston Moore / Demolished Thoughts (i Spotify)
Hør: Thurston Moore / Demolished Thoughts (i WiMP)
Hør: The War on Drugs / Slave Ambient(i Spotify)
Hør: The War on Drugs / Slave Ambient (i WiMP)
Utover i løpet av året merker jeg meg alltid noen sammentreff, glimt av tendenser, små fellesnevnere som til slutt kan beskrive musikkåret eller i alle fall særtrekk ved det. I år gjenspeiles dette blant annet i tre plater, fra tre artister, som i uttrykk ikke ligger særlig langt fra hverandre. Det er tre plater jeg har spilt svært mye, som alle har en felles stemning som har fulgt meg gjennom nesten hele året. En nærmere kikk, viser også at det finnes flere fellesnevnere, som knytter disse platene sammen.

I mars ga Kurt Vile ut Smoke Ring for My Halo, hans tredje album, og hans mest personlige så langt. Det var i alle fall det jeg umiddelbart ble tiltrekt av. Tekster om familieliv, arbeidsliv og med utallige referanser til religion. Hverdagsbetraktninger formidlet nært og med et skråblikk som plasserer Vile blant samtidens dyktigste amerikanske låtskrivere. Så er han også en riktig stoner, med en slepende, bred Philadelphia-dialekt og massevis av sarkastisk humor. Live gjemmer han ansiktet bak lange lokker, som gjør at man naturlig senker blikket til gitarspillet. Det er hvis man ikke alt har blitt hypnotisert av The Violators. De er fast backingband for Vile og dyktige musikere, hvor spesielt trommisen viser særegen stil og talent.
På Smoke Ring for My Halo har Vile fått produsenthjelp fra John Agnello, som tidligere har jobbet med bl.a. Sonic Youth og Dinosaur Jr. Plata har et luftig lydbilde, med gitaren i sentrum og mye ekko. Støy-referansene skimtes ikke umiddelbart, og kanskje hadde jeg aldri funnet dem om det ikke var for Sonic Youth-general Thurston Moore sitt nye soloalbum, Demolished Thoughts. Da denne plata kom i mai var det fint å kunne gi Vile pause, samtidig som stemningen på plata kunne følge meg videre. Moore tilføyde dessuten en egen ro jeg ikke helt hadde venta meg. Til Demolished Thoughts, kan man lene seg tilbake, i kontrast til de fleste andre sommerplater.

Det er ikke bare i produsenthjelp at parallellene kan trekkes fra Sonic Youth til Kurt Vile. Moore og Vile er gode venner og skifter på å være oppvarming for hverandre. Jeg har tenkt på det som et sympatisk trekk ved Moore at han så lett skifter rolle og like gjerne tar oppvarmingsjobben, som å være hovedartist. De to ser ut til å ha et gjensidig og kreativt vennskap som jeg gjenkjente i respektives album, lenge før jeg visste om sammenhengen. Demolished Thoughts er forøvrig produsert av Beck (Hansen), en lett gjenkjennelig tilstedeværelse og påvirkningskraft. Jeg trenger vel knapt å påpeke at Demolished Thoughts ligger nærmere Beck enn Sonic Youth i stemning og uttrykk, men som det ble påpekt i en av mange Twitter-diskusjoner: i stillhet fins det også støy. Demolished Thoughts virker kanskje sterkest i kraft av egen beskjedenhet. Det usagte tar vel så mye plass som det eksplisitte. Hver ny gjennomlytting henter fram noe nytt, i all sin enkelhet.

Den samme enkelheten, om enn ikke stillheten, fant jeg igjen på The War on Drugs sitt nye album, Slave Ambient, som kom i august. Tiden var inne for nok et skifte, uten at jeg helt ville slippe stemningen. Så kunne det heller ikke være tilfeldig at referansene tilbake til Kurt Vile kan gjenkjennes alt på første akkord. Frontmann Adam Granduciel startet nemlig The War on Drugs sammen med Kurt Vile, i 2005. Etter debutplata Wagonwheel Blues, gikk de hver til sitt, selv om uttrykket drar veksler på hverandre. Slave Ambient tar også med seg den hule nærheten og slepende vokalen som jeg liker så godt på Smoke Ring for My Halo. Gjennom den fant jeg også tilbake til den støyende stillheten. Det usagte mellom linjene. Å høre Slave Ambient i lys av Smoke Ring for My Halo og Demolished Thoughts, gir også den en støyende stillhet, en egen tilnærmingsmåte, som for min del gjør plata til en del av denne stemningshelheten.
Tre plater, som er så like, men som likevel roper så høyt om særpreg og individuell eksistens. De står sterkt på egne ben. For meg har de betydd en form for kontinuitet gjennom 2011. Samtidig er de nå knyttet sammen, ikke bare gjennom artistenes interkommunikasjon og -inspirasjon, men også i min opplevelse av dem som en helhet, sirkulært og vedvarende. Først og fremst ved å opprettholde en stemning i meg, gjennom den stille støyen.
Hør: Kurt Vile / Smoke Ring for My Halo (i WiMP)
Hør: Thurston Moore / Demolished Thoughts (i Spotify)
Hør: Thurston Moore / Demolished Thoughts (i WiMP)
Hør: The War on Drugs / Slave Ambient(i Spotify)
Hør: The War on Drugs / Slave Ambient (i WiMP)
Utover i løpet av året merker jeg meg alltid noen sammentreff, glimt av tendenser, små fellesnevnere som til slutt kan beskrive musikkåret eller i alle fall særtrekk ved det. I år gjenspeiles dette blant annet i tre plater, fra tre artister, som i uttrykk ikke ligger særlig langt fra hverandre. Det er tre plater jeg har spilt svært mye, som alle har en felles stemning som har fulgt meg gjennom nesten hele året. En nærmere kikk, viser også at det finnes flere fellesnevnere, som knytter disse platene sammen.

I mars ga Kurt Vile ut Smoke Ring for My Halo, hans tredje album, og hans mest personlige så langt. Det var i alle fall det jeg umiddelbart ble tiltrekt av. Tekster om familieliv, arbeidsliv og med utallige referanser til religion. Hverdagsbetraktninger formidlet nært og med et skråblikk som plasserer Vile blant samtidens dyktigste amerikanske låtskrivere. Så er han også en riktig stoner, med en slepende, bred Philadelphia-dialekt og massevis av sarkastisk humor. Live gjemmer han ansiktet bak lange lokker, som gjør at man naturlig senker blikket til gitarspillet. Det er hvis man ikke alt har blitt hypnotisert av The Violators. De er fast backingband for Vile og dyktige musikere, hvor spesielt trommisen viser særegen stil og talent.
På Smoke Ring for My Halo har Vile fått produsenthjelp fra John Agnello, som tidligere har jobbet med bl.a. Sonic Youth og Dinosaur Jr. Plata har et luftig lydbilde, med gitaren i sentrum og mye ekko. Støy-referansene skimtes ikke umiddelbart, og kanskje hadde jeg aldri funnet dem om det ikke var for Sonic Youth-general Thurston Moore sitt nye soloalbum, Demolished Thoughts. Da denne plata kom i mai var det fint å kunne gi Vile pause, samtidig som stemningen på plata kunne følge meg videre. Moore tilføyde dessuten en egen ro jeg ikke helt hadde venta meg. Til Demolished Thoughts, kan man lene seg tilbake, i kontrast til de fleste andre sommerplater.

Det er ikke bare i produsenthjelp at parallellene kan trekkes fra Sonic Youth til Kurt Vile. Moore og Vile er gode venner og skifter på å være oppvarming for hverandre. Jeg har tenkt på det som et sympatisk trekk ved Moore at han så lett skifter rolle og like gjerne tar oppvarmingsjobben, som å være hovedartist. De to ser ut til å ha et gjensidig og kreativt vennskap som jeg gjenkjente i respektives album, lenge før jeg visste om sammenhengen. Demolished Thoughts er forøvrig produsert av Beck (Hansen), en lett gjenkjennelig tilstedeværelse og påvirkningskraft. Jeg trenger vel knapt å påpeke at Demolished Thoughts ligger nærmere Beck enn Sonic Youth i stemning og uttrykk, men som det ble påpekt i en av mange Twitter-diskusjoner: i stillhet fins det også støy. Demolished Thoughts virker kanskje sterkest i kraft av egen beskjedenhet. Det usagte tar vel så mye plass som det eksplisitte. Hver ny gjennomlytting henter fram noe nytt, i all sin enkelhet.

Den samme enkelheten, om enn ikke stillheten, fant jeg igjen på The War on Drugs sitt nye album, Slave Ambient, som kom i august. Tiden var inne for nok et skifte, uten at jeg helt ville slippe stemningen. Så kunne det heller ikke være tilfeldig at referansene tilbake til Kurt Vile kan gjenkjennes alt på første akkord. Frontmann Adam Granduciel startet nemlig The War on Drugs sammen med Kurt Vile, i 2005. Etter debutplata Wagonwheel Blues, gikk de hver til sitt, selv om uttrykket drar veksler på hverandre. Slave Ambient tar også med seg den hule nærheten og slepende vokalen som jeg liker så godt på Smoke Ring for My Halo. Gjennom den fant jeg også tilbake til den støyende stillheten. Det usagte mellom linjene. Å høre Slave Ambient i lys av Smoke Ring for My Halo og Demolished Thoughts, gir også den en støyende stillhet, en egen tilnærmingsmåte, som for min del gjør plata til en del av denne stemningshelheten.
Tre plater, som er så like, men som likevel roper så høyt om særpreg og individuell eksistens. De står sterkt på egne ben. For meg har de betydd en form for kontinuitet gjennom 2011. Samtidig er de nå knyttet sammen, ikke bare gjennom artistenes interkommunikasjon og -inspirasjon, men også i min opplevelse av dem som en helhet, sirkulært og vedvarende. Først og fremst ved å opprettholde en stemning i meg, gjennom den stille støyen.
søndag 11. september 2011
Spillelister : INDIeREKTE september 2011

Hør: INDIeREKTE september 2011 (i WiMP)
Hør: INDIeREKTE september 2011 (i Spotify)
Det har vært en bra musikkmåned, toppet med nytt album fra Girls, som har hatt en ganske heftig rotasjon den siste uka. Jonathan Wilson kommer også høyt når året skal oppsummeres. Et par smakebiter gir oss noe å glede oss til i kommende høstmåneder, bl.a. fra Florence + the Machine, Dråpe og Laura Marling. Tett mellom favorittene altså. Fortell meg gjerne om dine!
1. Girls / Die
2. Yellow Ostrich / WHALE
3. Little Barrie / How Come
4. Jonathan Wilson / Desert Raven
5. Tinariwen / Tenere Taqqim Tossam
6. Florence + the Machine / What the Water Gave Us
7. Hard-Fi / Fire in the House
8. I Break Horses / Load Your Eyes
9. Guillemots / Walk the River
10. Holcombe Waller / The Unicorn *
11. Megan Henwood / Hope on the Horizon
12. Scott Matthews / Obsession Never Sleeps *
13. David Kilgour / Diamond Mine *
14. Cymbals Eat Guitars / Rifle Eyesight (Proper Name)
15. Sparrow & the Workshop / You Don't Trust Anyone
16. Blood Orange / Sutphin Boulevard
17. Fruit Bats / Your Too Weird
18. Grouplove / Don't Say Oh Well
19. Sam Duckworth / The Mannequin
20. Ane Brun / These Days
21. Celilo / Sunken Ships (Reprise)
22. Dråpe / I Would Never
23. Laura Marling / Sophia
24. Richmond Fontaine / Lost in the Trees
25. Fatoumata Diawara / Nayan *
26. Little Dragon / Ritual Union
27. Wooden Shjips / Drunk Girls
28. Apparat / Black Water *
29. Nina Kinert / Moonwalker
30. Fionn Regan / The Horses are Asleep
* Mangler i WiMP
Bilde: Berlin_tree5 av Ida Skivenes.
søndag 21. august 2011
Spillelister : INDIeREKTE august 2011
Hør: INDIeREKTE august 2011 (i WiMP)
Hør: INDIeREKTE august 2011 (i Spotify)
August-lista bærer som alltid preg av at Øyafestivalen har vært, og har brakt med seg nye bekjentskaper. Ellers syns jeg høsten er å skimte i rytmene. De er plutselig litt mer bakpå en de foregående månedene, selv om Fool's Gold gjør sitt beste for å holde sommervarmen ved like..!
1. Haley Bonar / Candy Machine Gun
2. Fool's Gold / The Dive
3. Givers / Saw You First
4. The War on Drugs / Brothers
5. White Denim / Street Joy
6. Widowspeak / Gun Shy
7. Jake Bugg / Someone Told Me
8. William Elliot Whitmore / Midnight *
9. Gary Clark Jr. / Bright Lights
10. Matraca Berg / If I had Wings
11. Burlap to Cashmere / Tonight
12. The Ettes / Teeth
13. Alice Gold / Orbiter
14. Memory Tapes / Sun Hits *
15. I Break Horses / Winter Beats
16. D/R/U/G/S / Velodrome 1
17. The Rapture / How Deep is Your Love?
18. Bombay Bicycle Club / Shuffle
19. Samling / Anna
20. Graveyard / Hisingen Blues
21. Baxter Dury / Claire
22. Eagulls / Acrostical *
23. Dirty Beaches / A Hundrer Highways
24. Lamb / Wise Enough
25. Beirut / East Harlem
26. The Black Ghosts / Water Will Find a Way
27. Burning Hearts / Fever *
28. Jim Ward / Broken Songs
29. Stephen Malkmus and the Jicks / Tigers
30. Jane's Addiction / Irresistible Force
* Mangler i WiMP
Bilde: Berlin_tree6 av Ida Skivenes
lørdag 6. august 2011
Spillelister : INDIeREKTE Øya 2011

Hør: INDIeREKTE Øya 2011
Den kom farlig seint, denne spillelista. Det er ikke mange dagene igjen å høre seg opp på, men hvis du har hatt en travel sommer og ikke fikk sjekket programmet fullt så nøye som du hadde tenkt, kan kanskje denne spillelista være til hjelp. Dette er altså de konsertene INDIeREKTE anser som interessante på Øyafestivalen 2011. Ikke rent få i år heller mao... God festival, vi sees der!
James Blake / Limit to Your Love
Grant Lee Buffalo / Mockingbirds
Sharon Jones & the Dapkings / I Learned the Hard Way
Josh T. Pearson / Woman When I've Raised Hell
Daniel Norgren / Who's Knocking
Okkervil River / Mermaid
Bendik / Igjen
WU LYF / Spitting Blood
Andrea Dahle / Play for Me
Warpaint / Elephants
Eye Emma Jedi / Crucified
Khaira Arby / Khaira
Sandra Kolstad / Fire Burn, Blood Flow
Destroyer / Suicide Demo for Kara Walker
Low / Silver Rider
How to Dress Well / Ready for the World
Håkan Hellström / River en vacker dröm
Hercules and Love Affair / Hercules Theme
Edward Sharpe & the Magnetic Zeros / 40 Day Dream
White Denim / Burnished
Navigators / Wall of Stone
Ringo Deathstarr / So High
The Budos Band / Budos Rising
Guided By Voices / I Am a Tree
Janelle Monae / Cold War
Noah and the Whale / The First Days of Spring
Aphex Twin / Windowlicker
Hilde Marie Kjersem / Let's Let Go
The Antlers / Atrophy
Graveyard / Hisingen Blues
Glasser / Tremel
Hanne Kolstø / The City
Turns / Forever More pt. II
Lykke Li / Get Some
Fleet Foxes / Mykonos
Kvelertak / Ordsmedar av rang
Explosions in the Sky / Your Hand in Mine
Ida Jenshus / My Baby's Gone
Säkert! / Fredrik
Samling / Anna
Twin Shadow / Tyrant Destroyed
Kitchie Kitchie Ki Me O / Forgotten
The Jayhawks / Blue
Stein Torleif Bjella / Romantikken gjer meg sjuk
Team Me / Me and the Mountain
Kyuss / Thumb
Razika / Vondt i hjertet
Phaedra / Honeydew autumn
The Pains of Being Pure at Heart / Belong
The Avett Brothers / I and Love and You
Mayer Hawthorne / The Ills
The Lionheart Brothers / The Desert
Chat Valley / Now That I'm Real (How Does it Feel?)
D/R/U/G/S / Love/Lust
Rumble in Rhodos / White Dancing
Dråpe / I Would Never
Givers / Meantime
Crystal Fighters / At Home
Sebadoh / Careful
onsdag 3. august 2011
Ukas album, uke 31: Washed Out : Within and Without

Hør: Washed Out / Within and Without (i WiMP)
Hør: Washed Out / Within and Without (i Spotify)
Sommeren 2010 var sommeren med Washed Outs EP Life of Leisure. Solvarm og drømmende, var den nesten irriterende kort og gleden ved å høre på den bar også med seg et gnagende ønske om mer. Så kom høsten og Washed Out ble byttet ut med andre, bedre egnet for visnende løv og mørkere kvelder.
Sommeren 2011 er sommeren med Washed Outs album Within and Without. Fortsatt solvarm og drømmende, og ikke lenger irriterende kort. Oppskriften er ganske lik, kanskje tilmed litt forutsigbar, men så skal man heller ikke underdrive min hang til å knytte lyd til følelser.
I dag kom dessuten nyheten om at Pstereo har kapra Washed Out til festivalprogrammet sitt i år. Fredag 19. august skulle jeg altså helst ha vært i Trondheim, så hvis noen har gode forslag til hvordan dette praktisk kan forenes med ny jobb og null oppspart fri, mottas disse med takk. Pstereo har for øvrig et virkelig godt program i år. Tallest Man on Earth, Glasser og Håkan Hellström, eller Lissie, Best Coast og Jamie Woon, for å nevne noen. Norske favoritter som Team Me og Pelbo, spiller også.
Uansett hvor mange konserter man går på, eller festivaler man får med seg, er det alltid noen flere man gjerne skulle sett spille…!
torsdag 28. juli 2011
Spillelister : INDIeREKTE juli 2011
Hør: INDIeREKTE juli 2011 (i WiMP)
Hør: INDIeREKTE juli 2011 (i Spotify)
Det er tid for musikk igjen. Verden ser litt annerledes ut enn den gjorde for bare en uke siden. Kanskje legger man ny eller annen mening i musikk man alt har god kjennskap til. Eller man kan stifte nye musikkbekjentskaper. Her er i alle fall 30 å prøve seg på…
1. Wild Palms / Delight in Temptation *
2. Vetiver / It's Beyond Me
3. Dry the River / No Rest
4. Dark Dark Dark / Heavy Heart
5. The Shoes / Stay the Same
6. Florrie / What You Doing This For?
7. Battles / Futura
8. Marques Toliver / Sitting Up in My Room
9. Your Headlights are On / What are Days For
10. Washed Out / Eyes be Closed
11. Sleepy Vikings / Twin Peaks
12. Stina Stjern / Tuning
13. Young Dreams / Dream Alone, Wake Together
14. Jonny / Candyfloss
15. Patrick Wolfe / Time of My Life **
16. Bubblegum Lemonade / Stalling and Laughing
17. Echo Lake / Everything is Real
18. Gus Gus / Over
19. Fiction / Big Things
20. Pete and the Pirates / Winter 1
21. Big Deal / Talk
22. The Sea and Cake / Up on the North Shore *
23. Marissa Nadler / The Sun Always Reminds Me of You *
24. Gillian Welch / The Way it Goes **
25. Emmylou Harris / Goodnight Old World
26. Benjamin Francis Leftwich / Pictures
27. Frank Turner / Wessex Boy
28. Robbie Robertson / He Don't Live Here No More
29. Girls Names / I Could Die **
30. Comet Gain / She Had Daydreams
* Mangler i WiMP
** Mangler i Spotify
Foto av Ida Skivenes
onsdag 22. juni 2011
Festival 2011 : Hovefestivalen, 10 favoritter

Ofte er det de største trekkplasterne på festivalprogrammet man henger seg ved, og så drukner de ikke fullt så kjente banda og artistene i mylderet. Dette er en oppsummering av 10 band/artister jeg mener det kan være verdt å få med seg på Hove 2011. Det er ikke headlinere og de fleste er slett ikke så kjente, men en av de fine tingene med festivaler, er jo å oppdage nye favoritter, som man kan samle på og ta med seg hjem. Dessuten får headlinerne nok oppmerksomhet andre steder!
Felles for disse 10 favorittene er at de alle spiller musikk som oser av sommer, og at de ellers inneholder et aspekt av munterhet, enten det er i tekster, melodi eller rytme. Utover det varierer de stort i sjanger og uttrykk, og opphavsland.
Hvis indie på Hovefestivalen gir mersmak, kan du også sjekke ut en mer utfyllende spilleliste i Spotify: INDIeREKTE Hovefestivalen 2011. Her finner du 20 band til, hvor grad av "kjenthet" ikke er en faktor. Husk at spillelisten også kan ha relevans selv om du ikke skal på Hovefestivalen, da flere artister (spesielt de norske), spiller på flere festivaler rundt om i landet, i løpet av sommeren. Kanskje skal du på en annen? Festivaltid er uansett en bra tid til å skaffe seg nye yndlingsband.
Da gjenstår det bare å si god festival, og så sees vi der!
Tame Impala (AUS)
Hør: Tame Impala / Innerspeaker (i Spotify)
Med debutplata Innerspeaker, lagde Tame Impala fjorårets psykedeliafavoritt. Bandet fra Australia, har det siste året brukt mye tid på turnering, både i USA og Europa, og endelig kommer de til Norge. På plate er soundet drømmende og flytende, som om melodiene løper i hverandre og skaper mer et helhetsinntrykk, enn enkeltstående låtopplevelser. Jeg er spent på hvordan Tame Impala løser dette live, og håper på sol og slack stemning som akkompagnement.
Tame Impala spiller på Teltscenen, tirsdag 28.06.11, klokka 20:30.
Rumble in Rhodos (NO)
Hør: Rumble in Rhodos / Signs of Fervent Devotion (i WiMP)
Rumble in Rhodos spiller energisk indierock med elementer fra en haug andre, hardere sjangre, og det er bare tøft! Sentrert rundt brødrene Bratlie og med tre album i baklomma, ser jeg fram til en konsert med mye støy, men likevel et soleklart fokus på det rytmiske og melodiøse. Årets Signs of Fervent Devotion, er en favoritt. Rumble in Rhodos åpner Hovescenen på fredagen og jeg anbefaler deg å komme i tide!
Rumble in Rhodos spiller på Hovescenen, fredag 01.07.11, klokka 17:00.
Charles Bradley (US)
Hør: Charles Bradley / No Time for Dreaming (i WiMP)
Hør: Charles Bradley / No Time for Dreaming (i Spotify)
Våren 2011 bodde jeg tre måneder i Bushwick, Brooklyn. Uheldigvis var jeg ikke klar over at Charles Bradley vanket i nabolaget. Bradley har bodd i Bushwick de siste åra, og det var i bydelens temmelig mørke, slitte barer at sangkarrieren hans endelig fikk en oppsving. Debutplata, No Time for Dreaming, ble til gjennom et årelangt samarbeid med Thomas Brenneck, og de to har sammen knyttet plata direkte til soultradisjonen. Dette er solvarm og tidløs soul, stappfull av blåsere og med stort potensiale for live-improvisasjon. Bradley har tross alt livnært seg som James Brown-coverartist i mange år. Dette er nok den største overraskelsen på Hove-programmet i 2011. Dermed er Charles Bradley også den artisten jeg har størt forventninger til. Kom, og få med deg en annerledes konsert!
Charles Bradley spiller på Teltscenen, tirsdag 28.06.11, klokka 23:30.
Jenny & Johnny (US)
Hør. Jenny & Johnny / I'm Having Fun Now (i WiMP)
Hør: Jenny & Johnny / I'm Having Fun Now (i Spotify)
Jenny & Johnny er knapt det første kjæresteparet som lager musikk sammen. Med respektable karrierer på hver sin side (hun som vokalist i Rilo Kiley, han som singer-songwriter), er kanskje Jenny & Johnny mest et prosjekt for gøy, og i så fall skinner gleden enkelt igjennom. På plata I'm Having Fun Now, har de samlet et knippe varme, harmoni-orienterte låter som kan få enhver i godt humør. Bare dynamikken dem imellom er vel verdt en tur innom konserten. La deg sjarmere!
Jenny & Johnny spiller på Hovescenen, onsdag 29.06.11, klokka 18:30.
Your Headlights are On (NO)
Hør: Your Headlights are On / Your Headlights are On (i WiMP)
Hør: Your Headlights are On / Your Headlights are On (i Spotify)
Your Headlights are On har turnert rundt i Norge siden starten i 2008, og i mars kom debutplata. Selv om uttrykket til Your Headlights are On vel best kan karakteriseres som alternativ rock, er bandmedlemmene jazzutdannede og de blander massevis av originale og uforutsigbare elementer inn i musikken. For det meste er plata atmosfærisk og gir meg en fredfyllt følelse av ro, uten at den mangler energi av den grunn. Kom og hør den supersøte singelen Diskobar ("Du gikk forbi på diskobar / dulta borti hjertet mitt")! Jeg håper ellers på både tuba og trompeter.
Your Headlights are On spiller på Teltscenen, fredag 01.07.11, klokka 17:45.
Anna Calvi (UK/IT)
Hør: Anna Calvi / Anna Calvi (i WiMP)
Hør: Anna Calvi / Anna Calvi (i Spotify)
Anna Calvi spiller mørk, stemningsfull, romantisk pop. Hun er kjent for sitt intense gitarspill og forføreriske blikk på scenen. Det er kanskje de italienske genene som trer fram. Hun har i alle fall sjarmert både Brian Eno og Nick Cave, sistnevnte tok henne tilmed med som support for Grinderman, tidligere i år. Den selvtitulerte debutplata, er både kraftfull og vakker, som damen selv. Forbered deg på å bli forelsket i Anna Calvi!
Anna Calvi spiller på Teltscenen, torsdag 30.06.11, klokka 20:30.
Philter (NO)
Hør: Philter / The Beautiful Lies (i WiMP)
Hør: Philter / The Beautiful Lies (i Spotify)
Philter er denne oppsummeringens electronica-bidrag. Det er ikke så lenge siden The Beautiful Lies kom ut, men Philters musikk har "buzzet" lenger enn plata. Magnus G. Jørgensens ettmanns-prosjekt ble oppdaget gjennom Urørt, og flere av låtene hans har i kjølvannet blitt brukt i ekstremsport-filmer, reklamer og ellers på TV. Philters musikk er høyst melodisk, munter, finurlig, nesten litt morsom. Det er gøy å høre på The Beautiful Lies, og alt ligger til rette for at det skal bli like gøy å se Philter live!
Philter spiller på Teltscenen, natt til fredag, 31.06.11, klokka 01:00.
Stina Stjern (NO)
Hør: Stina Stjern / Days Like Waves (i WiMP)
Hør: Stina Stjern / Days Like Waves (i Spotify)
Også Stina Stjern har tilknytning til Bushwick, Brooklyn. Der skrev hun låtmaterialet til Days Like Waves, før hun returnerte til Norge for å spille inn plata. Days Like Waves er for det meste rolig og reflekterende, men den kan også være insisterende. Jeg knyttet plata til meg umiddelbart og er ganske sikker på at den kommer til å få mer oppmerksomhet utover høsten. Stjern spiller på formiddagen, og for en sliten Hove-deltager må denne konserten være den perfekte måten å starte festivaldagen på. Ta med deg frokosten (lunsjen for den spreke) og begynn dagen forsiktig med Stina Stjern.
Stina Stjern spiller på P3-scenen, torsdag 30.06.11, klokka 12:30.
Razika (NO)
Hør: Razika / Program 91 (i WiMP)
Hør: Razika / Program 91 (i Spotify)
Indie-ska. For Razika er det nok, slik det er satt opp på Facebook-siden, meningen at de to sjangrene separat skal beskrive musikken deres, men jeg leste feil og syns egentlig koblingen var morsom nok til å holde på den. Jentene synger litt på engelsk, men mest på klingende bergens-dialekt, og bruker bilder en musikknerd lett kan la seg sjarmere av ("vi to / vi var en demo"). Debutplata, Program 91, kom ut i mai og ikke mange ukene senere, varmet de opp for Arctic Monkeys (det ville jeg syntes var stas!). Turneringen fortsetter utover sommeren, og på Hove venter jeg meg joviale ska-riff og rockeføtter. Og det mest fantastiske: triste sanger, sunget på en munter måte!
Razika spiller på Teltscenen, tirsdag 28.06.11, klokka 18:30.
Cloud Control (AUS)
Hør: Cloud Control / Bliss Release (i WiMP)
Hør: Cloud Control / Bliss Release (i Spotify)
Cloud Controls Bliss Release må være årets indie-sommerplate! I hjemlandet, Australia, ble plata godt mottatt i fjor, og bandet fulgte opp med full turné, før de satte kursen mot Europa. Nå er bandet basert i England, og gjør den obligatoriske festivalrunda gjennom UK og Sentral-Europa denne sommeren. Cloud Control kommer helt klart til å bli indie-favoritter utover høsten, så la ikke sjansen gå fra deg til å se dem live!
Cloud Control spiller på Teltscenen, fredag 01.07.11, klokka 21:30.
mandag 20. juni 2011
Spillelister : INDIeREKTE juni 2011

Hør: INDIeREKTE juni 2011 (i WiMP)
Hør: INDIeREKTE juni 2011 (i Spotify)
Her kommer oppsummeringen av junis nye oppdagelser. Noen store og noen små, og flere norske navn, denne gangen. God sommer!
1. My Morning Jacket / The Day is Coming
2. The National / Exile Vilify **
3. The Pierces / You'll be Mine
4. Alessi's Ark / Maybe I Know
5. City and Colour / Fragile Bird
6. The Antlers / No Widows
7. Woods / To Have in the Home
8. Kitchie Kitchie Ki-Me-O / Everything Burns
9. Other Lives / For 12
10. Cage the Elephant / Right Before my Eyes
11. Chapter 24 / Blisland to Cry **
12. Rival Sons / Sacred Tongue **
13. Bon Iver / Perth
14. Philco Fiction / Help!
15. Nik Freitas / Little Man **
16. WU LYF / Spitting Blood
17. All the Young / The First Time
18. Sarabeth Tucek / Wooden
19. Herman Düne / Ah Hears Strange Moosic **
20. Peter and Kerry / The Shadows
21. Azure Ray with Sparklehorse / Silverlake
22. Young the Giant / Apartment
23. Cloud Control / Meditation Song #2 (Why, oh Why)
24. Portugal. The Man / Got it All (This Can't be Living Now)
25. Yeasayer / Phoenix Wind **
26. Friendly Fires / Live Those Days Tonight
27. Niki & the Dove / The Fox *
28. Jamie Woon / Spirits
29. Chad Valley / Now That I'm Real (How Does it Feel?)
30. Planningtorock / The One
* Mangler i Spotify
** Mangler i Wimp
mandag 16. mai 2011
Spillelister : INDIeREKTE mai 2011

Hør: INDIeREKTE mai 2011 (i WiMP)
Hør: INDIeREKTE mai 2011 (i Spotify)
1. Younger Brother / Crystalline
2. Beach Fossils / What a Pleasure
3. The Belle Brigade / Shirt
4. The Leisure Society / Dust on the Dancefloor
5. Raphael Saadiq / Go to Hell
6. Julian Lynch / Terra
7. Low Water / My Life in Advertising **
8. Cass McCombs / County Line
9. Peter Elkas / The Blue of You
10. Wild Beasts / Plaything *
11. Tune-Yards / Gangsta
12. The Strokes / Two Kinds of Happiness
13. The Head and the Heart / Down in the Valley
14. Danger Mouse & Daniele Luppi / Two Against One *
15. The Dodos / Sleep
16. The View / Grace
17. Veronica Maggio / Finns det en så finns det flera
18. Charles Bradley / The World (is Going up in Flames)
19. The Donkeys / Valerie
20. Banjo & Freakout / 105
21. Sleeping at Last / Tethered
22. The Dears / Omega Dog
23. Sondre Lerche / Private Caller *
24. Richard Walters / Mattress Fire
25. Country Mice / Clover
26. Foster the People / Pumped up Kicks
27. Philter / The Antagonist
28. Bob Hund / Popsånd (mot min vilja)
29. Here We Go Magic / Hands in the Sky
30. Explosions in the Sky / Trembling Hands
* Mangler i Spotify
** Mangler i WiMP
Bilde: Berlin_tree3 av Ida Skivenes
fredag 13. mai 2011
Ukas album, uke 19: Fleet Foxes : Helplessness Blues

Hør: Fleet Foxes / Helplessness Blues (i WiMP)
Kanskje ikke en overraskelse at Fleet Foxes ble ukas album. Helplessness Blues har gått på repeat siden release forrige mandag; først med oppmerksom interesse, senere med glede og et tilbakeskuende blikk.
Helplessness Blues satt kanskje ikke like umiddelbart som debutalbumet Fleet Foxes, men så er det også en plate med litt mer alvor og brodd. Tekstene er mer funderende og Pecknolds stemme kommer flere steder tydeligere fram. Samtidig har Fleet Foxes beholdt alle de særegne elementene man har lengta etter å høre mer av, disse tre årene fra debuten. Finfin balanse, man kan jo ikke si annet.
Så jeg gleder meg til å putte pluggene i ørene, og traske meg gjennom Oslo-gater med Helplessness Blues som soundtrack. Helst på sensommer / tidlig høst. Det samme gjorde jeg med Fleet Foxes, men er ikke også noe av poenget med Fleet Foxes sin musikk, å spinne tilbake?
Det skal dessuten mye til å stoppe meg fra å få sett Fleet Foxes live (for første gang) denne sommeren. De er booket både på Primavera og Øya. Ligger an til da capo her…
søndag 8. mai 2011
Ukas artist / band, uke 18: Team Me

Hør: Team Me / Team Me EP (i WiMP)
Hør: Team Me / Team Me EP (i Spotify)
Jeg syns det kan passe å hente fram et norsk band på tampen av uka. Team Me gav i februar ut en selvtitulert EP, som jeg har hørt veldig mye på.
Som med så mange andre norske band, er det ikke flust av info å finne på nettet, men Team Me virker å være sentrert rundt Marius D. Hagen, som etter hvert har fått med seg 5-6, og noen ganger enda flere, bandmedlemmer, for å lage store og vakre arrangementer, til sarte låter.
Det orkestrerte fremheves ved Team Me EP, men jeg syns at harmoniene og tempofyllte, euforiske melodier er vel så viktig. Det er en sånn plate som får deg på bedre tanker om du skulle finne på og for eksempel deppe. Slett ingen dårlig kvalitet, og veldig verdsatt av undertegnede, i vinterens mørkeste måned (utgivelsesmåneden altså)…
lørdag 7. mai 2011
Ukas liveklipp, uke 18: Smith Westerns : "Weekend"

Se: Smith Westerns / "Weekend" (via youtube)
Fordi de er små og sjarmerende, har mange gitarer og fantastisk fengende riff!
"Weekend" var også ukas låt, uke 44 2010.
torsdag 5. mai 2011
Ukas coverlåt, uke 18: Deervana : "Lithium"

Se: Deervana / "Lithium" (via youtube)
Coverband er kanskje ikke det jeg er mest begeistra for her i verden, og likevel greide jeg å ende opp på en konsert med verdens beste Nirvana-coverband, Deer Tick, eller Deervana, som de kalte seg denne kvelden. Jeg syns et øyeblikk herfra er verdt å dele med alle...
Jeg trodde jeg skulle avslutte SXSW med en rolig americana-konsert. Faktisk var jeg litt bekymra for at det kom til å bli alt for rolig, kanskje tilmed litt sutrete, ettersom Deer Ticks vokalist, John McCauley, har en tendens til å dra patosen en smule langt.
Bekymring til ingen nytte. Deer Tick / Deervana drog en time med Nirvana-hits, oppfordra till stage-diving, stage-diva selv, og knuste til slutt et sett gitarer. En absolutt herlig utskeielse på tampen av uka, og det nærmeste jeg noen gang kommer en Nirvana-konsert. Hør selv!
Deer Tick har vært omtalt flere ganger tidligere på INDIeREKTE. Sjekk ut plata Black Dirt Sessions, som var ukas album, uke 35 2010 . Ellers kan du også kikke på et konsertopptak fra Fargo, som var ukas liveklipp, uke 39 2010. Det var mer noe slikt jeg hadde forventa i Austin…
onsdag 4. mai 2011
Spillelister : INDIeREKTE Primavera Sound 2011

Hør: INDIeREKTE Primavera Sound 2011 (i Spotify)
I dag er det tre uker til Primavera Sound 2011 starter i Barcelona. Programmet er sjeldent sterkt og det kommer til å bli mange harde prioriteringer.
Her finner du smakebiter fra de, øh, 70 beste banda og artistene. Bare det å jobbe seg gjennom programmet er en bragd, og jeg tok ikke jobben med å begynne å veie ut noen. Dette er de jeg syns er bra nok til å være verdt en kikk, så får vi se hvor mange jeg faktisk får med meg…
Spillelista kan dessuten være med på å gi en viss pekepinn på hvilke band / artister som turnérer festivaler denne sommeren. Så selv om du ikke skal på Primavera Sound, kan det være du skal på en annen festival, og oppdager ny musikk du bør få med deg der… Lykke til!
1. Ty Segall / The Drag
2. Soft Moon / When It's Over
3. Holy Ghost! / Say My Name
4. The Album Leaf / Malmö
5. The Tallest Man on Earth / Where Do my Bluebird Fly
6. Darkstar / Two Chords
7. Tennis / Cape Dory
8. M Ward / Jailbird
9. DM Stith / Gates of Eden
10. Connan Mockasin / Forever Dolphin Love
11. Animal Collective / Summertime Clothes
12. Ariel Pink's Haunted Graffiti / Round and Round
13. Belle & Sebastian / The Boy With the Arab Strap
14. Big Boi / Shutterbug
15. Caribou / Jamelia
16. Cults / Go Outside
17. Galaxie 500 / Blue Thunder
18. El Guincho / Lycra Mistral
19. Field Music / In the Mirror
20. Fleet Foxes / Helplessness Blues
21. Glasser / Tremel
22. Grinderman / Palaces of Monezuma
23. James Blake / Limit to Your Love
24. Of Montreal / Heimdalsgate Like a Promethean Curse
25. Perfume Genius / Learning
26. Phosphorescent / Los Angeles
27. PJ Harvey / The Glorious Land
28. Pulp / Common People
29. Smoke Fairies / Summer Fades
30. The National / Slow Show
31. Twin Shadow / I Can't Wait
32. Wolf People / Tiny Circle
33. Tune-Yards / Hatari
34. Warpaint / Undertow
35. Salem / Sick
36. No Joy / Maggie Says I Love You
37. Garotas Suecas / Codinome Dinamite
38. Francis International Airport / Feet of Clay
39. Emeralds / Now You See Me
40. Ornamento y Delito / Madrid
41. Mogwai / San Pedro
42. Low / Silver Rider
43. Lindstrøm w. Torgunn Flåten / Days of Joy
44. The Walkmen / Torch Song
45. The Monochrome Set / The LIghter Side of Dating
46. The Fresh & Onlys / Summer of Love
47. The Black Angels / Entrance Song
48. My Teenage Stride / Let's Go to the Firewalk
49. Toundra / Danubio, Danube
50. The Flaming Lips / Psychiatric Explorations of the Fetus with Needles
51. Cloud Nothings / Forget You All the Time
52. Papas Fritas / Radio Days
53. Julian Lynch / Nen Vole
54. Autolux / Subzero Fun
55. Baths / Sleepless
56. Comet Gain / Love WIthout Lies
57. Disco Las Palmeras! / Del Miedo a Mis Viajes
58. Echo and the Bunnymen / All My Colours
59. Elodio Y Los Seres Queridos / No Quiero Perderte
60. Explosions in the Sky / Your Hand in Mine
61. Half Japanese / Patty
62. Incarnations / Meet Me at Midnight
63. Jason Collett / Rave on Sad Songs
64. Las Robertas / Tele
65. Maryland / What to Do
66. Mercury Rev / Goddess on a Highway
67. Sonny & the Sunsets / Planet of Women
68. Sufjan Stevens / Casimir Pulaski Day
69. Suuns / Gaze
70. Tannhauser / Rock Off
tirsdag 3. mai 2011
Ukas låt, uke 18: Washed Out : "Eyes Be Closed"

Hør: Washed Out / "Eyes Be Closed" (via youtube)
Det er flere tegn som peker i retning av sommer. Et av dem er Washed Outs nye singelslipp, "Eyes Be Closed". Washed Outs EP, Life of Leisure, var med meg gjennom hele sommeren '10, og "Eyes Be Closed" plukker opp tråden der den slapp. Noen ganger er det bare deilig å vite akkurat hva du får; varme og dovenskap i form av lyd. Så hvis skylaget over NYC kan lette og slippe sola gjennom nå...
Washed Outs debutalbum, Within and Without, kommer 12. juli.
mandag 2. mai 2011
Ukas musikkvideo, uke 18: Lia Ices : "Daphne"

Se: Lia Ices / "Daphne" (via youtube)
Musikkvideoen til Lia Ices "Daphne" er så vakkert filmet! Det er Aaron Brown / Focus Creeps som står bak den. Hvis du hører godt etter, er det forresten Justin Vernon som korer.
søndag 1. mai 2011
Ukas artist / band, uke 17: Yuck

Hør: Yuck / Yuck (i WiMP)
Hør: Yuck / Yuck (i Spotify)
Yuck er et sånt band som har vært omtalt på musikkblogger og i musikkblader i evigheter, uten at de helt har hatt så mye musikk å vise til. Dermed har det etter hvert blitt sånn at det ikke er lyd jeg forbinder med bandet, men heller basistens volumøse hårssveis.
Desto bedre at den selvtitulerte debutplata er super! Det fins haugevis av 90-talls-referanser her, samtidig som soveromspreget er merkbart. Dermed har Yuck blitt en skurrete, humørfyllt plate som svinger fra deppa til bekymringsløs på et blunk. Mest av alt høres det ut som de har laget en plate som hyller alt de selv digger og lar seg inspirere av - uten at det blir for åpenbart i noen retning.
lørdag 30. april 2011
Spillelister : INDIeREKTE april 2011

Hør: INDIeREKTE april 2011 (i WiMP)
Hør: INDIeREKTE april 2011 (i Spotify)
Denne måneden forholder det seg stort sett rolig og kontemplativt. INDIeREKTE har fått sett flere av banda på spillelista live (Wye Oak, The Boxer Rebellion, Low), og sier seg godt fornøyd med musikkmåneden. Nå kan festival-oppladninga begynne...
1. Wye Oak / Civilian *
2. Hiss Golden Messenger / Row
3. The Boxer Rebellion / Step Out of the Car
4. Okkervil River / Wake and Be Fine
5. The Antlers / Sylvia
6. Arctic Monkeys / Don't Sit Down 'Cause I've Moved Your Chair *
7. The Vaccines / Wetsuit
8. Ringo Deathstarr / So High **
9. Yuck / Shook Down
10. Wolf Gang / Dancing With the Devil *
11. Lord Huron / Mighty **
12. Holy Ghost! / Wait and See
13. Those Dancing Days / Reaching Forward
14. Crystal Stilts / Shake the Shackles
15. Patricia Vonne / Worth It
16. The Felice Brothers / Ponzi
17. Austra / Beat and the Pulse
18. Typhoon / Claws Pt. 1 **
19. Low / Witches *
20. Anna Järvinen / Lilla Anna
21. Alela Diane / Suzanne
22. Timber Timbre / Black Water
23. Williams Fitzsimmons / The Tide Pulls from the Moon
24. Baths / Sleepless
25. Foo Fighters / These Days
26. Rise Against / Satellite
27. Cults / Go Outside
28. Death Cab for Cuties / You are a Tourist
29. The Mountain Goats / Estate Sale Sign
30. The Raveonettes / War in Heaven
* Mangler i Spotify
** Mangler i WiMP
Bilde: Berlin, Sweet Berlin! av Ida Skivenes
onsdag 13. april 2011
Ukas artist/band, uke 15: Alela Diane

Hør: Alela Diane / Alela Diane & Wild Divine (i WiMP)
Hør: Alela Diane & Wild Divine (i Spotify)
Jeg fant en stemningsfull folk-americana-plate, som jeg har fått veldig sansen for, Alela Dianes Alela Diane & Wild Divine.
Alela Diane er en svært selvhjulpen singer-songwriter fra Nevada City, CA. Alela Diane & Wild Divine er hennes tredje album utgitt på plateselskap (denne gangen Rough Trade), og i tillegg fins to tidligere selvutgitte plater.
Wild Divine viser til Alela Dianes backingband, som på siste-plata har blitt mer permanent, med både far og ektemann i rekkene. Det er likevel Alela Dianes vokal og tekster som står i sentrum, ikledd rolige, sparsomme instrumenteringer, som gir varme og dybde.
Jeg oppdaget denne plata på en litt kald og veldig regnfull dag i Brooklyn, hvor det ikke var særlig mye å gjøre, med mindre ønsket om å bli klissbløt var påtrengende. Alela Diane & Wild Divine skapte akkurat den roen jeg trengte for å slå meg til tåls med ei bok, med regnet trygt på andre siden av vinduet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)