Diverse : Musikkmagasiner, en slags oversikt

Jeg elsker musikkblader! Jeg følger en ganske lang liste med nettmagasiner og blogger, men uansett hvor gode disse er, kommer det alltid til å ligge en bunke med uleste musikkblader på stuebordet. Det er noe umiddelbart ved det fysiske formatet: layouten, lukten, forventningen fra postkassen åpnes, til framsiden er studert og man høytidelig må legge bladet fra seg for å vente på øyeblikket da man har tid og fred til å sette seg ned for å lese i det. Fra perm til perm: jeg leser alltid alt, kronologisk (egen, perfeksjonert teknikk på anmeldelser - gjør at jeg slipper unna de dårlige platene). Hvis graden av nerding kan måles i hvor mye musikkkpresse jeg leser hver uke, vil jeg tro jeg kommer ganske langt opp på skalaen. Det er imidlertid synd at det meste er utenlandsk (kanskje nye ENO kan endre på det?).

Min med-musikkblogger Nils Jostein, foreslo at jeg burde lage en slags oppsummering eller presentasjon av ulike musikkblader som har vært viktige for meg. Jeg vet ikke om det er noe noen kan ha nytte av, men det stimulerer i alle fall nerden i meg, så jeg gjør et forsøk.

Abonnement er essensielt om du ikke skal ruinere deg på Narvesen. De fleste utenlandske magasiner ligger på mellom 3-400,- for et årsabonnement, spesialtilbud kommer utenom. Jeg opplever at tilbudene blir bedre jo lenger man har abonnert. Det er uansett hyggelige summer når gjennomsnittsprisen per blad blir cirka 30-40 kroner.

Jeg innbiller meg at jeg får et mer nyansert bilde ved å lese flere ulike magasiner. Jeg ser ikke på noen av de nevnte som overflødige eller overlappende, men heller som supplerende. Utover det kommer det an på interessefelter i forhold til hvilke blader man velger å holde fast på. Uncut er for eksempel ikke så relevant for meg, siden jeg har størst interesse for ny musikk.

Alle bladene er månedlige, med unntak av NME, som kommer ukentlig, med cirka en ukes forsinkelse i Norge.

Clash Magazine (UK)
Fokuserer mye på elektronisk musikk. Har en gangske "ungdommelig" layout og skal kanskje appellere til et yngre publikum enn mange av de andre bladene. Dette gjenspeiler seg også i design/mote-seksjonen som jeg ikke er så veldig begeistra for. Bladet integrerer i stor grad nettsidene sine, ved å referere til utfyllende artistinfo, spillelister o.l. Skrivestilen er personlig, ofte munter. Anmeldelsene kan være i korteste laget, men er mange, og med en skala fra 1-10, som skaper nyanser. De har svært aktuelle dybdeintervjuer og dekker mange festivaler. Fokuserer ikke på konsertanmeldelser. Har litt filmstoff.
Følg Clash Magazine på Twitter.

Mojo (UK)
Dekker "gamlekara" og gjenutgivelser grundig. Er glade i country / folkrock og har pondus nok til å få i snakk de virkelig store navna. Har lange og gode dybdeintervjuer og flere journalister med mange års erfaring å høste av. Har en nøktern layout som ganske sikkert appellerer til voksne lesere. Bruker en del plass på relativt traurige nekrologer, som heldigvis veies opp av x antall sider med anmeldelser. Tenderer mot å favorisere country / folkrock også her, og er ikke så veldig begeistra for det aller mest nyskapende eller "spesielle". Inkluderer en CD hver måned.
Følg Mojo på Twitter.

NME (UK)
Ukentlig magasin med høy integritet. Banebryter for mange ferske artister / band. Får ofte eksklusiv informasjon og har en imponerende katalog å hente fra. Faste spalter på nyheter, uoppdagede artister / band, konsert- og festivalanmeldelser og humoristisk vinklede standardintervjuer (hva husker slitne rockere fra egen karriere? / NME blir med på turné / Peter Robinson stiller frekke spørsmål osv.) Har en personlig og morsom skrivestil med mye adjektiv- og metaforbruk. Bruker en skala fra 0-10 på anmeldelsene, selv om enda jeg har til gode å se en 10er.
Følg NME på Twitter.

Q (UK)
Erkebritiske og etter hvert kanskje det mest komersielle bladet på listen. Har det siste året hatt Lady Gaga og Cheryl Cole på forsiden. Er ikke helt uten selvrefleksjon på dette og gjør i alle fall et forsøk på kritisk journalistikk. Har en litt rotete lay-out og bruker mye plass på hovedjournalistenes ledere. Er gode på å følge artister / bands progresjon mot ny plateutgivelse o.l. Har egne spalter på musikklitteratur og musikk-DVDer. Bruker også en skala med fem stjerner, men har svært mange anmeldelser med grei lengde. Anmelder også innenfor sjangre av spesiell interesse. Er veldig glade i lister og har stort sett en større feature i hvert blad med en slik vektlagt. Oppsummerer også musikkmåneden i en liste med 50 enkeltlåter man bør få med seg.
Følg Q på Twitter.

Rolling Stone (US)
Høy status og integritet. Har i tillegg til musikk en del stoff på film og andre kulturfelter, samt samfunn og politikk, med et spesifisert standpunkt. Artiklene er ofte svært lange og inneholder gjerne eksklusivt / eksplosivt materiale. Setter miljøsaker på dagsorden. Har månedlige portretter (trenger ikke være artister). Dekker amerikanske festivaler. Anmelder musikk og film med en skala på fem stjerner, hvor også halve stjerner gjelder. Deler anmeldelser opp i sjangre. Er trykket på spesielt tynt papir og har en tidvis forvirrende lay-out, hvor lange intervjuer kanskje fortsetter etter et hopp på to sider, eller kanskje på siste side.
Følg Rolling Stone på Twitter.

Sound Venue (DK)
Eneste skandinaviske (danske) magasinet på listen. Dekker i tillegg til mye internasjonal musikk, den danske musikk- og klubbscenen. Har mange kortere artist- / band-presentasjoner, men også noen lengre intervjuer. Flott lay-out på tykt, ikke-glossa papir. Har, som det første magasinet jeg har sett, integrert såkalte barcodes som rask lenking til mer informasjon på nettet. Gjør ofte presentasjoner av bestemte musikksjangre eller kulturelle fenomener i forbindelse med musikk. Anmelder med en seksstjernersskala, som gir litt mer nyanse. Har egne seksjoner på klubb- og DJ-anmeldelser.
Følg Sound Venue på Twitter.

Spin (US)
Bildetungt magasin som veier opp med en veldig liten skriftfont. Mange og aktuelle artistportretter, både europeiske og amerikanske. Gjør i tillegg en lengre artikkel på den ikke alltid like åpenbare / forutsigbare artisten / bandet som også pryder forsida. Lager egne spillelister med ferske låter, hver måned. Har mye reklame. Aktualiserer gjerne med et blikk utover, og har få faste spalter. Detaljerte, tidvis lange anmeldelser med en skala fra Trash (0) til Classic (10).
Følg Spin på Twitter.

Uncut (UK)
Gjør grundige og omfattende artikler på gjenutgivelser eller begivenheter med tyngdepunkt i musikkhistorien ("30 år siden.." osv.). Konsentrerer seg om rock i videre betydning. Har mye bakgrunnsstoff på f.eks. hvordan legendariske / klassiske album ble laget. Relativt mørk og litt tung lay-out som understreker et seriøst og kunnskapsrikt magasin. Bruker også den obligatoriske femstjernersskalaen. Anmelder både ny musikk og gjenutgivelser / antologier. Inkluderer hver måned en CD med mer eller mindre kjente artister som er samlet under et spesifikt tema.
Følg Uncut på Twitter.

Word(UK)
Setter musikk inn i en kulturell og samfunnsmessig kontekst. Inneholder også mye kulturstoff som ikke omhandler musikk. Fokuserer i liten grad på uetablerte artister / band. Veksler mellom aktuelle intervjuobjekter, og personligheter med plass i musikkhistorien. Har en grundig og omfattende månedlig feature med et spesifikt tema, som ofte stikker litt dypere enn f.eks. Qs lister. Er dessuten glade i å lage lister over smått og stort som skal ha et morsomt tilsnitt, men sjelden har det. Bruker mye plass på nekrologer og ledere. Bruker ingen skala på anmeldelsene sine.
Følg Word på Twitter.

Diverse : Stream Dunderhonnings "Ny aveny" / "Støv" via INDIeREKTE!

Hør: Dunderhonning / "Ny aveny" & "Støv" (i WiMP)

Mens vi venter på at Dunderhonnings dobbelsingel "Ny aveny" / "Støv" skal bli tilgjengelig i Spotify / WiMP, har jeg fått lov å legge ut en streaming av singelen på INDIeREKTE. Jeg har imidlertid somla grundig, så nå kan den også høres i WiMP (lenket over). Jo flere steder, jo bedre! Hvis du ikke benyttet anledningen da Dunderhonning var ukas låt (uke 34), oppfordres du på det sterkeste å gjøre det nå! Snart blir det plate...

Ny aveny:

Støv:

Diverse : Øya 2010 for The Rock Club UK

Les: Øya Festival, Oslo 2010
Besøk: The Rock Club

Så var jeg ikke helt ferdig med Øya 2010 likevel. Jeg var så heldig å bli invitert med i et forum for musikkelskere, The Rock Club UK. Da må jeg jo benytte anledningen til å promotere musikk fra Norge / Skandinavia, og tenkte derfor det kunne være fint å begynne med en slags oppsummering av Øyafestivalen. Denne kan leses via lenken over.

Det er aller første gang (siden skolestil på videregående) at jeg skriver en lengre tekst på engelsk og det føles både skummelt og litt uhåndterbart, men jeg har fått fin hjelp fra venner (Frode, Hanne, Helene - takk!) og jeg tror ikke det ble så helt ille..

Diverse : Program for Latitude Festival 2010 - det man rakk over...

Her er oversikten over de bandene / artistene jeg greide å rekke over på Latitude Festival 2010.

Fredag 16. juli 2010
Eleanor Lou
Jonathan Jeremiah
Kassidy
Here We Go Magic
Lissie
Black Mountain
Angus & Julia Stone
Laura Marling
Wild Beasts
Empire Of The Sun
Everything Everything
The National

Lørdag 17. juli 2010
Active Child
Chief
John Grant
Frightened Rabbit
Maccabees
Noah & The Whale
Frankie & The Heartstrings
Belle & Sebastian

Søndag 18. juli 2010
The Antlers
Jamie Lidell
Mumford & Sons
Yeasayer
The Temper Trap
The Pains Of Being Pure At Heart
Darwin Deez
Grizzly Bear

Latitude 2010 : oppvarmingen

En stykk lykkelig musikkelsker har akkurat kommet tilbake fra indie-paradiset Latitude Festival! Aldri har vel en dusj på eget bad og egen seng føltes mer som luksus =)

Helgens opplevelser skal selvsagt oppsummeres i nærmeste fremtid. De beste, værste, rareste, mest overraskende, kosligste, mest bråkete og minnerike konsertene. Det generelle campinglivet på britisk landejord. En smått solbrendt nese og praten med Yeasayer, som er veldig, veldig hyggelige. Årets festivalinstrument, årets antrekk, folks ikke-eksisterende bruk av øreplugger, rosa sauer, litt dans og litt litteratur, litt regn, mye sol, kalde netter, vond hals og interessant festivalmat. Og ikke minst Lissie, Mumford & Sons, Darwin Deez, Belle & Sebastian, Empire of the Sun, The National, Active Child, The Temper Trap, Grizzly Bear, John Grant og ca. 20 andre artister jeg greide å skvise inn i et temmelig tettpakka program. Jeg har sjokka rundt i Henham Park disse tre dagene, med det tetteste programmet som var mulig å gjennomføre. Og likevel glippa jeg M A S S E !

Følg med! Først skal jeg bare sove til langt på dag.. =)

Askefaste magasiner

Mail mottatt i går ang. Q Magazine:

Dear Miss Brendehaug

As you may be aware there is significant disruption to air traffic movements across Europe due to the continuing activity of an erupting volcano in Iceland. This eruption has produced a cloud of ash which makes it dangerous for aircraft to fly. It is hoped that flying operations at some UK airports will resume during today, however, the major London airports are not yet re-scheduled to open and there is a massive backlog to be cleared before operations can get back to normal.

Unfortunately this disruption may affect the delivery of your next subscription copy of Q and means that it could be late in arriving. At this time we are unable to say when it will be delivered but we are working hard within the current restrictions to ensure that delivery is as soon as possible.

We will be continuing to monitor the situation very closely and further updates will be available on our website www.greatmagazines.co.uk/deliveries. We would strongly suggest you check this site on a regular basis for the latest information.

Thank you for your patience during this difficult time and please rest assured we are doing everything we can to resume normal deliveries as soon as possible.

Briter er så hyggelige! Skulle vel bare mangle at magasinet mitt ble litt forsinket, det er vel tross alt en del viktigere ting som bør flys først...

Sondre Lerche i Brooklyn Vegan

Les: An interview w/ Sondre Lerche @ Maxwell's

Sondre Lerche spiller litt rundt omkring i New York om dagen og jeg fant dette intervjuet i Brooklyn Vegan. Journalisten nådde jo ikke konserten da, men de skal få pluss for forsøket. St. Patrick's Day er ikke til å spøke med...