Viser innlegg med etiketten Caribou. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Caribou. Vis alle innlegg

tirsdag 15. juni 2010

Ukas liveklipp, uke 24: Owen Pallett : "Odessa"


Se: Owen Pallett / "Odessa"
Se: Caribou / "Odessa" (offisiell musikkvideo)

Det er ikke bekrefta av Øyafestivalen enda, men i følge min anbefalte Øya-line-up på last.fm bør jeg definitivt se Caribou og Bear In Heaven. Jeg feirer litt på forskudd og tenker at det vel ikke er tatt heelt ut av det blå. Begge er omtalt her tidligere, Caribou som Ukas album, uke 17 og Bear In Heaven som Ukas musikkvideo, uke 19.

I denne ukas liveklipp gjør Owen Pallett en genial cover av Caribous "Odessa". Caribou har jo vanligvis med seg band når han gjør konserter, mens Pallett kjører loop-versjonen og greier seg på egenhånd. Det ser litt imponerende ut og jeg tror han må ha tunga rett i munnen for å få alt til. Andrew Bird gjør det samme på sine live-opptredener og det var ikke alltid like vellykka på Øyanatt-konserten i fjor..

Hvis det stemmer at Caribou og Bear In Heaven kommer på Øya-natt, er dette to nye jeg kan krysse av på ønskelisten for festivalsommeren. Nå er det snart ikke flere navn igjen som er ukryssa. Eller jo.. Owen Pallett må jo også gjerne få komme.. =)

mandag 26. april 2010

Ukas album, uke 17: Caribou : Swim


Hør: Caribou / Swim (i Wimp)
Besøk: Caribou.fm (offisiell hjemmeside)
Se: Caribou / "Odessa"

Caribou er Daniel Victor Snaith, en raring fra Ontario, Canada, som lager electronica. Han har flere album bak seg, men det nylig utkomne Swim, utmerker seg. Dette er mer dance-orientert og har et varmere lydbilde enn på tidligere utgivelser.

Live pleier Snaith å ha med seg et eget band og tar seg som regel av tromme-rytmeseksjonen selv. I prosessen med å lage nytt materiale isolerer han seg imidlertid helt og pusler med sitt, i fred. I opptakten til Swim, lærte Snaith seg nettopp å svømme og vanntematikken går igjen gjennom hele plata. Vannet finnes i samplene, rytmene, vokalen.. Tilmed i hvordan lydstyrken noen steder øker og avtar, som i bølgesekvenser. I kombinasjon med de ellers varme melodiene og stadige allusjoner til solen, logisk nok klarest i sporet "Sun", er dette sommerplata, kanskje over alle sommerplater, i år. Snaith står hovedsaklig for vokalen selv, men har på avslutningssporet "Jamelia", fått assistanse fra Born Ruffians-vokalist, Luke Lalonde.

Dette er, uten tvil, en electronica-plate for viderekomne. Den begynner lett med singel-sporet "Odessa", men går etter hvert over i tyngre electronicaspor med utfordrende rytme- og harmonibruk. Det trengs noen gjennomspillinger før man kan sette ordentlig pris på disse, men de kjennes raskt som friske pust i mylderet av ganske forutsigbar electropop. Måten vokalen nærmest kolliderer med det instrumentale på i "Kaili" eller hvordan rytmen hele tiden skifter i "Bowls", gjør disse til absolutte stayere. Swim kan du høre mer enn 10 ganger uten å bli lei. (Og ja, jeg vet det er nerdete, men det er åh, så DEILIG når man finner slik musikk!).

Noe av det jeg liker best med Swim er dessuten hvordan den, etter et heller krevende parti på midten, løser seg opp og igjen blir tilgjengelig, inkluderende og farlig dansbar. "Hannibal" er mitt favorittspor på plata, som etterfølges av nydelige "Lalibela" og tidligere nevnte "Jamelia". Litteraturviteren i meg har lyst å lage en liten analyse av hvordan hele platen også kan sees ut ifra vanntematikken, hvor begynnelse og slutt befinner seg inne på en grunn, ufarlig sandstrand, mens man i midten har kommet ut på kaldere, dypere og mørkere vann og må jobbe litt for ikke å bukke under.. Okei, jeg skal gi meg nå!