Hør: Frankie & the Heartstrings (i Spotify)
Jeg så Frankie & the Heartstrings på Latitude Festival i sommer. Da skrev jeg følgende om dem (Latitude Festival 2010):
Frankie & The Heartstrings hadde fått festivalens frekkeste spilletid, klokken 20.30 lørdag kveld, på Lake Stage. De har ennå ikke kommet med noe debutalbum og har foreløpig bare noen få låter å vise til. Når NME i tillegg beskriver Frankie som "perfectly beautiful", kan man mildt sagt si jeg var skeptisk. Selvsagt hadde de rett. Frankie er den fødte frontmann og gjorde en overbevisende og helhjerta innsats for å hente energi fra publikum og sende den tilbake tifoldig. Bandet spilte også flere svært catchye melodier, som jeg tidligere har syntes var pregløse når jeg har hørt dem som plateversjoner. Positiv vending!
Frankie & the Heartstrings har fremdeles ikke gitt ut noe album, men kommer uansett først og fremst til å være et liveband som støtter seg tungt på sjarmen til Frankie. Han tryller med låtmaterialet, noe jeg håper vil skinne gjennom på den fremtidige plateutgivelsen. Jeg liker at noen strekker seg ekstra langt for å vinne publikumet sitt, det bør premieres! Inntil videre er førstesingel, "Ungrateful" offisielt ute. Ta deg tid til å høre på den. Det er mye The Smiths der, ispedd noe erkebritisk som blir spissformulert av en sjarmerende, bred nord-engelsk dialekt.
Det er en utfordring å skille seg ut fra mengden. Frankie må øve på å formidle energien sin tydeligere i andre sammenhenger enn på scenen. Da blir også helhetsinntrykket litt jevnere. Jeg syns vi kan gi dem litt tid, dette er tross alt et ferskt band som fremdeles prøver å ta form. Likevel fortjener en dyktig frontmann litt oppmerksomhet. Nå har Frankie og hjertestrengene fått litt oppmerksomhet av meg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar