tirsdag 23. mars 2010

Ukas album, uke 12: Susanne Sundfør : The Brothel


Hør: Susanne Sundfør / The Brothel (i WiMP)
Hør: Susanne Sundfør / The Brothel (i Spotify)

Dette kunne vært et tidspunkt å problematisere mitt forhold til norsk musikk på, men jeg har bestemt meg for å la det ligge. The Brothel er nemlig en stor og gledelig overraskelse og et rimelig friskt vindpust etter en vinter smekkfull av bergensmusikere….

Susanne Sundfør debuterte i 2007 med en plate som ikke skilte seg spesielt ut i noen retning. At hun gav ut en upolert versjon av samme plate året etter, tyder på et underliggende potensial som ikke kom helt frem i en nokså glatt produksjon, med tekster og melodier som hadde vært bearbeidet gjennom ungdomstiden. Man kunne skimte talentet, men det måtte noe mer til for å trekke Sundfør ut av mylderet av kvinnelige singer-songwritere.

Da singelen "The Brothel" kom for noen uker siden, hørte man et unisont gisp fra samtlige kritikerrøster. Melodien er nedtonet, men likevel kompleks i sitt vesen, med en nærværende vokal og nesten utenomjordisk stemning. Mer enn nok til å pirre min nysgjerrighet for plata med samme tittel, som kom ut forrige mandag.

Låten "The Brothel" er ikke helt beskrivende for plata The Brothel. Tempoet er høyere, arrangementene flere og mer komplekse, og på toppen flyter Sundførs helt spesielle og svært intense vokal. Lars Horntveth har produsert skiva og er tidvis ikke vanskelig å legge merke til. Kanskje har han vært en pådriver for å trekke melodiene i retningen av et reinere electronica-lydbilde? Sundførs varemerke, pianoet, har hele tiden en tydelig plass. Vokalen er spilt inn i Emanuel Vigelands mausoleum, og legger til en dybde og ekko i Sundførs stemme som rett og slett er magisk. Det samme er de samplede vokalharmoniene av Sundførs egen stemme, som jeg er spent på om jeg kommer til å savne når materialet fremføres live.

At Sundfør hadde filmmusikk i tankene da hun jobbet med albumet, skinner igjennom i det visuelle, så vel som i tekst og melodi. Strykerpartier og standhaftige stortrommer, tillegger sangene noe pompøst og voldsomt, som underbygges videre gjennom det lyriske. Med bakgrunn i det meditative ved valget av lokasjon for innspillingen og melodier som "Lilith", "Black Widow", "Knight of Noir" og "Oh Master", hensetter hun lytteren i en spesiell stemning og holder han der. For meg er kanskje dette en av de viktigste kvalitetene ved et gjennomført album.

Alt stemmer på The Brothel. Jeg gleder meg til å se Sundfør fremføre materialet live på Øya, og er spent på hvordan hun løser det orkestrale og elektroniske. Jeg håper hun greier å holde på magien, enten det blir henne og et piano aleine, eller full pakke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar