Ukas liveklipp, uke 41: Phosphorescent : Live in Desmet

Se: Phosphorescent / Live in Desmet
Se: Phosphorescent / "Mermade Parade" (akustisk)
Se: Phosphorescent / "Los Angeles"

3voor12 er en gullgruve av bandpresentasjoner, musikkvideoer, intervjuer og konsertopptak! Skulle du kjede deg en kveld bør du kikke innom. Plutselig har kvelden forsvunnet i tilfeldige godbiter som dukker opp etter hvert som man graver seg dypere ned i arkivet. Siden nettstedet er nederlandsk, kan det være litt interessant å navigere, men slett ikke umulig. Dessuten har språket lite å si for konsertopptakene i seg selv.

Et sted å starte er Phosphorescent-konserten som jeg har valgt ut til ukas liveklipp. Det er en 40 minutter lang konsert hvor de hovedsaklig spiller nytt materiale fra Here's To Taking It Easy (ukas album, uke 24). Litt annet får også plass, "It's Not Suppose To Be This Way" fra To Willie og et par eldre låter, bl.a. "Wolf" og "A Picture of Our Torn Up Praise". De beste sporene fra Here's To Taking It Easy fikk imidlertid ikke være med, hverken "Mermaid Parade" eller "Los Angeles"… Da må man veie opp med ekstraklipp av disse, "Mermaid Chair" også fra Amsterdam (men denne gangen akustisk på et tak…).

Jeg så Phosphorescent på John Dee i september og da var de enda litt røffere enn i Desmet. Muligens enda litt fullere også. Ikke at det hadde noe å si for spillinga (eller synginga), den ligger jo innprogramert i fingrene (pass bare på så du ikke snubler i dine egne føtter, kjære Houck…). De gjør de fineste Willie Nelson-coverne (To Willie er bare Nelson-covere) og på JD gjorde de også en Dylan-cover, "Tomorrow Is a Long Time". Jeg var bekymra hele kvelden for at "Los Angeles" ikke skulle få være med, men den kom som siste låt - heldigvis!

Se Phosphorescent live hvis du har muligheten. Men hør først og fremst på platene, de er varme, nære, såre og vakre.

Ukas album, uke 40: Glasser : Ring

Hør: Glasser / Ring (i WiMP)
Hør: Glasser / Ring (i Spotify)

Det første som slo meg ved Glassers debutplate Ring, var Cameron Mesirows stemme. Hun har et stort register å spille på, både teknisk og følelsesmessig. Stemningen i de ulike låtene kan skifte totalt gjennom vokal og tempo, fra høyt, skjærende og brennende ("Apply"), til mykt og vemodig ("T"). Kledd i åpne, bølgende arrangementer, med tribale og elektroniske elementer, er Ring en egen liten verden av mystikk satt i bevegelese av egenartede strukturer. Melodiene er i mange tilfeller sirkulære (Ring --> sirkel?) og mer bevisst sitt eget rom enn oppbygning rundt vers-refreng. Samtidig er låtene høyst melodiøse og tilgjengelige. Man møter motstand, rytmisk så vel som instrumentalt, men ikke mer enn man kan tåle for et interessant lydbilde. Det er litt spesielt, men aller mest vakkert. Eller vakkert gjennom det spesielle.

Ukas dinosaur, uke 40: Porcupine Tree : Deadwing

Hør: Porcupine Tree / Deadwing (i WiMP)
Hør: Porcupine Tree / Deadwing (i Spotify)
Abonnér: Dilla (Spotify spilleliste av @T1mhell)

Twitter-venn @T1mhell sendte meg en spilleliste kalt Dilla, med hans viktigste musikkimpulser i 2010. Det er en super liste du absolutt bør abonnere på! Du finner garantert noe der du ikke har hørt før. Det var imidlertid en sang jeg har hørt veldig mye på tidligere, som gjorde at jeg fikk dilla.

Jeg måtte nemlig dra fram Porcupine Tree sin Deadwing etter å ha hørt "Lazarus" på spillelisten. De er stødige gjengangere. Det er melodiøst og progete, og man kan ikke annet enn å vende tilbake, igjen og igjen. Det er nesten som en Porcupine Tree-forbannelse… Selv om In Absentia (ukas dinosaur, uke 10) er favoritten, er Deadwing en verdig nummer to og nesten på samme høyde. Egentlig burde du sjekke ut begge platene når du først er i gang...

Porcupine Tree er solide musikknerder og iherdige turné-veteraner. Det er en fryd å se dem live! Sjekk for eksempel ut DVDen Arriving Somewhere. Det er en konsert-DVD som faktisk er verdt bryderiet! Så kan du jo også henge deg opp i detaljer slik som jeg gjør: sjøgrønn gitar, bare føtter og verdig backdrop.

Ukas album, uke 40: British Sea Power : Zeus EP

Hør: British Sea Power / Zeus EP (i WiMP)
Hør: British Sea Power / Zeus EP (i Spotify)
Besøk: British Sea Power sin blogg (post fra Trænafestivalen 2010)

Noen hevder at Zeus EP mangler sammenheng og helhet. Det er finurlig hvordan vi umiddelbart søker disse kvalitetene ved en plate og i mange tilfeller definerer den deretter. Zeus EP er sprikende, sporadisk og kontrastfyllt av vesen, men kanskje er dette nettopp dens sammenheng? Det blir sagt at dette er låter British Sea Power trengte å få ut av systemet før deres neste fullengder, som ventes på nyåret.

Umiddelbart merkes det at de har blitt gladere, heldigvis kan man si, etter stumfilm-soundtracket Man of Aran. Samtidig leker de, eksperimenterer og tester nye innfallsvinkler. "Zeus" og "Can We Do It?" er renere rockelåter enn noe de har gjort tidligere. "kW-h" gjør en merkverdig, men slett ikke dum, bruk av autotune. "Cleaning Out the Rooms" og "Bear" knytter EPen opp mot en mer klassisk British Sea Power-stil, tilmed med en helt usjenerte synth-bruk.

Zeus EP er en uredd plate. Den er progresjon på en bra måte. Kanskje er den et frempek på nye retninger og sammenhenger i det pågående arbeidet med det nye albumet?

Er det forresten noen som så British Sea Power fremføre soundtracket til Man of Aran på Trænafestivalen i sommer? I etterkant blogget de fint i både bilder og tekst, ta en kikk!

Ukas artist / band, uke 40: Maximum Balloon

Hør: Maximum Balloon / Maximum Balloon (i WiMP)
Hør: Maximum Balloon / Maximum Balloon (i Spotify)

David Andrew Sitek, mest kjent fra TV on the Radio, står bak prosjektet Maximum Balloon. Han har vært flittig på producersiden for andre artister, og materialet til Maximum Balloon er ting han har jobbet med parallelt. Listen over gjesteartister er lang og også bandkompiser i TV on the Radio har hjulpet til. Maximum Balloon er derfor ikke helt en soloplate, men heller ikke et skikkelig sideprosjekt. Jeg liker hybridkonseptet!

Gjestestemmene gjør Maximum Balloon til en variert og fasettert plate. Jeg liker den. Den har blitt en kontorvinner - det er ikke måte på hvor effektiv jeg kan være når jeg har musikk på øret!

Ukas liveklipp, uke 40: Twin Sister : "Meet the Frownies"

Se: Twin Sister / "Meet the Frownies" (innspilling via Shaking Through)
Hør: Twin Sister / "Meet the Frownies" (via VillageVoice)

Dette er Twin Sisters første innspilling i et skikkelig studio, takket være Weathervanes nye serie, Shaking Through. Konseptet er at ferske artister/band med lite penger og utstyr, skal kunne jobbe gratis i studio et par dager, med hjelpende hender fra producere og teknikere. Klippet som er lenket over gir et innblikk i hvordan det gikk da Twin Sister utfordret sine kreative prosesser og tok fatt på "Meet the Frownies". Det er definitivt deres mest sjarmerende låt så langt. "Meet the Frownies" kan streames og lastes ned gratis via VillageVoice.

Ukas coverlåt, uke 39: Of Montreal : Michael Jackson-tribute

Se: Of Montreal / Michael Jackson-tribute

Hør: Of Montreal / Hissing Fauna, Are You the Destroyer? (i WiMP)
Hør: Of Montreal / Hissing Fauna, Are You the Destroyer? (i Spotify)
Hør: Of Montreal / False Priest (i WiMP)
Hør: Of Montreal / False Priest (i Spotify)

Det er en fordel å ha litt forkunnskap om Of Montreal før man ser dette klippet. Begynn med gjennombruddsplata Hissing Fauna, are You the Destroyer? Du oppdager fort at Of Montreal ikke er helt som andre band. Det skjer mye, hele tiden, høyt og lavt. Dessuten inneholder plata gjennomgående smått absurde referanser til Norge, både i tekst og sangtitler, blant annet "Heimdalsgate Like a Promethean Curse" og "A Sentence of Sorts in Kongsvinger". Min favoritt-tekst er hentet fra sistnevnte:

"I spent the winter on the verge of a total break down / while living in Norway / I felt the darkness of the black metal bands / But being such fawn of a man / I didn't burn down any old churches / Just slept way too much, just slept"

Der fanget virkelig vokalist Kevin Barnes, den norske vintersjela! (Barnes har norsk kone og har bodd i Oslo, derav referansene).

De første gangene du hører gjennom en Of Montreal-plate kommer du til å være utslitt når den nærmer seg slutten. Gi den litt tid og noen gjennomspillinger til. Så snart du har lært den å kjenne, vil en verden av gode hooks, fiffige sangtekster, interessante vendinger og humor, åpenbare seg. Nye False Priest minner om Hissing Fauna… En forskjell er likevel at for første gang har bandet gått bort ifra hjemmemekkinga og har latt seg produsere i et ordentlig studio. RnB-elementene er også tydeligere, spesielt gjennom samarbeid med artister som Janelle Monáe og Solange Knowles.

Så når du nå kikker på klippet av Of Montreals Michael Jackson-tribute, vet du at dette bare er et av uendelige mange krumspring og eksentrisiteter fra bandet. Tributen har vært avslutningsnummeret de har brukt på turnéen i USA de siste månedene (klippet er fra Athens, Georgia). Jeg ser jo at jeg lett kan bli skuffa når de spiller i Oslo 13. oktober. Nå vil jeg jo selvsagt oppleve dette live. Med paljettshortsen!!