Hør:
Local Natives / Gorilla Manor (i WiMP)
Hør:
Local Natives / Gorilla Manor (i Spotify)
Se:
Local Natives / "Airplanes" (Van stuck in mud, Vermont)
Se:
Local Natives / "Cecilia" (Simon & Garfunkel cover, performed in the courtyard of "Gorilla Manor")
Hvorfor skriver jeg så sjelden om favorittene mine? Local Natives ble kjapt nevnt som
Ukas liveklipp, uke 13. Ellers har jeg nevnt dem i forbifarten et par ganger, men aldri gitt dem noe særlig oppmerksomhet. Likevel er
Gorilla Manor en av mine mest spilte plater i 2010!
Gorilla Manor er en vinterplate. Den ble sluppet i Europa i november 2009, men jeg har likevel lyst til å skvise den inn med 2010-utgivelsene, siden jeg ikke oppdaget den før seinvinters, i forbindelse med slippet i USA. Vi snakker altså snø, bitende kulde og historiens lengste vinter i Oslo. Enda godt jeg hadde Gorilla Manors 12 spor å varme meg på!
Som Los Angeles-baserte, må vinter være noe helt annet for Local Natives. Plata er spilt inn i Orange County, hvor de fem bandmedlemmene bodde sammen. Det er et produkt av et høyst demokratisk samarbeid, hvor alle var en del av hele prosessen, fra tekst og melodi, til innspilling, design og promotering. Resultatet er en plate full av lune, inkluderende sanger, bygd opp rundt vokalharmonier og ivrige trommearrangementer.
Kanskje er det sola som gjør at
Gorilla Manor er like fin å høre på fremdeles, seks måneder og et betydelig antall varmegrader senere. Faktisk enda bedre! Vanligvis er plater jeg hører på svært årstidsavhengige. Det handler om både stemning og humør, kanskje mer i meg enn i platen. Local Natives lurte fram litt varme også på de morgenene hvor ørepluggene nesten var for kalde til å putte i øra, på vei til jobb. Når plata nå hentes fram med jevne mellomrom, er det uten assosiasjoner til disse kalde morgenene.
Gorilla Manor lykkes i å formidle noe som skaper nye assosiasjoner heller enn å understreke de gamle. Da snakker vi om en stayer.
Det passet ekstra bra at det var en av sommerens fineste dager da Local Natives spilte på Øyafestivalen! Jeg ble overrasket av energinivået, men hadde heller ikke noe annet enn et par a cappella-klipp fra youtube å bygge forventningene mine på. Øya-konserten var noe helt annet! Jeg likte hvordan de alltid doblet med to perkusjonister, og hvordan de byttet mellom instrumenter på samme låt, samtidig eller vekselsvis. Dessuten trøkka de til på alle de riktige stedene og gjorde meg hoppende lykkelig for at det også virker som de er dyktige, engasjerte og vennlige musikere!
Det var første gang Local Natives spilte i Norge. Jeg håper de kommer igjen veldig snart, for jeg vil ha mer! I mellomtiden foreslår jeg at du også hører på plata. Og så plukka jeg fram et par klipp som er ekstra trivelige, hvor årstiden også spiller en viss rolle ;o)
