mandag 10. oktober 2011
INDIeREKTE.no
I oktober 2011 sier INDIeREKTE farvel til blogspot og skifter endelig over til eget domene. Komplett bloggarkiv finnes altså nå på http://INDIeREKTE.no, hvor også alt nytt vil bli lagt ut for fremtiden. Per i dag er nettsiden litt halvferdig, men se, det blir pent til slutt! Takk for følget videre inn i neste fase =)
onsdag 14. september 2011
Kontinuitet i stille støy : Kurt Vile, Thurston Moore og The War on Drugs
Hør: Kurt Vile / Smoke Ring for My Halo (i Spotify)
Hør: Kurt Vile / Smoke Ring for My Halo (i WiMP)
Hør: Thurston Moore / Demolished Thoughts (i Spotify)
Hør: Thurston Moore / Demolished Thoughts (i WiMP)
Hør: The War on Drugs / Slave Ambient(i Spotify)
Hør: The War on Drugs / Slave Ambient (i WiMP)
Utover i løpet av året merker jeg meg alltid noen sammentreff, glimt av tendenser, små fellesnevnere som til slutt kan beskrive musikkåret eller i alle fall særtrekk ved det. I år gjenspeiles dette blant annet i tre plater, fra tre artister, som i uttrykk ikke ligger særlig langt fra hverandre. Det er tre plater jeg har spilt svært mye, som alle har en felles stemning som har fulgt meg gjennom nesten hele året. En nærmere kikk, viser også at det finnes flere fellesnevnere, som knytter disse platene sammen.
I mars ga Kurt Vile ut Smoke Ring for My Halo, hans tredje album, og hans mest personlige så langt. Det var i alle fall det jeg umiddelbart ble tiltrekt av. Tekster om familieliv, arbeidsliv og med utallige referanser til religion. Hverdagsbetraktninger formidlet nært og med et skråblikk som plasserer Vile blant samtidens dyktigste amerikanske låtskrivere. Så er han også en riktig stoner, med en slepende, bred Philadelphia-dialekt og massevis av sarkastisk humor. Live gjemmer han ansiktet bak lange lokker, som gjør at man naturlig senker blikket til gitarspillet. Det er hvis man ikke alt har blitt hypnotisert av The Violators. De er fast backingband for Vile og dyktige musikere, hvor spesielt trommisen viser særegen stil og talent.
På Smoke Ring for My Halo har Vile fått produsenthjelp fra John Agnello, som tidligere har jobbet med bl.a. Sonic Youth og Dinosaur Jr. Plata har et luftig lydbilde, med gitaren i sentrum og mye ekko. Støy-referansene skimtes ikke umiddelbart, og kanskje hadde jeg aldri funnet dem om det ikke var for Sonic Youth-general Thurston Moore sitt nye soloalbum, Demolished Thoughts. Da denne plata kom i mai var det fint å kunne gi Vile pause, samtidig som stemningen på plata kunne følge meg videre. Moore tilføyde dessuten en egen ro jeg ikke helt hadde venta meg. Til Demolished Thoughts, kan man lene seg tilbake, i kontrast til de fleste andre sommerplater.
Det er ikke bare i produsenthjelp at parallellene kan trekkes fra Sonic Youth til Kurt Vile. Moore og Vile er gode venner og skifter på å være oppvarming for hverandre. Jeg har tenkt på det som et sympatisk trekk ved Moore at han så lett skifter rolle og like gjerne tar oppvarmingsjobben, som å være hovedartist. De to ser ut til å ha et gjensidig og kreativt vennskap som jeg gjenkjente i respektives album, lenge før jeg visste om sammenhengen. Demolished Thoughts er forøvrig produsert av Beck (Hansen), en lett gjenkjennelig tilstedeværelse og påvirkningskraft. Jeg trenger vel knapt å påpeke at Demolished Thoughts ligger nærmere Beck enn Sonic Youth i stemning og uttrykk, men som det ble påpekt i en av mange Twitter-diskusjoner: i stillhet fins det også støy. Demolished Thoughts virker kanskje sterkest i kraft av egen beskjedenhet. Det usagte tar vel så mye plass som det eksplisitte. Hver ny gjennomlytting henter fram noe nytt, i all sin enkelhet.
Den samme enkelheten, om enn ikke stillheten, fant jeg igjen på The War on Drugs sitt nye album, Slave Ambient, som kom i august. Tiden var inne for nok et skifte, uten at jeg helt ville slippe stemningen. Så kunne det heller ikke være tilfeldig at referansene tilbake til Kurt Vile kan gjenkjennes alt på første akkord. Frontmann Adam Granduciel startet nemlig The War on Drugs sammen med Kurt Vile, i 2005. Etter debutplata Wagonwheel Blues, gikk de hver til sitt, selv om uttrykket drar veksler på hverandre. Slave Ambient tar også med seg den hule nærheten og slepende vokalen som jeg liker så godt på Smoke Ring for My Halo. Gjennom den fant jeg også tilbake til den støyende stillheten. Det usagte mellom linjene. Å høre Slave Ambient i lys av Smoke Ring for My Halo og Demolished Thoughts, gir også den en støyende stillhet, en egen tilnærmingsmåte, som for min del gjør plata til en del av denne stemningshelheten.
Tre plater, som er så like, men som likevel roper så høyt om særpreg og individuell eksistens. De står sterkt på egne ben. For meg har de betydd en form for kontinuitet gjennom 2011. Samtidig er de nå knyttet sammen, ikke bare gjennom artistenes interkommunikasjon og -inspirasjon, men også i min opplevelse av dem som en helhet, sirkulært og vedvarende. Først og fremst ved å opprettholde en stemning i meg, gjennom den stille støyen.
Hør: Kurt Vile / Smoke Ring for My Halo (i WiMP)
Hør: Thurston Moore / Demolished Thoughts (i Spotify)
Hør: Thurston Moore / Demolished Thoughts (i WiMP)
Hør: The War on Drugs / Slave Ambient(i Spotify)
Hør: The War on Drugs / Slave Ambient (i WiMP)
Utover i løpet av året merker jeg meg alltid noen sammentreff, glimt av tendenser, små fellesnevnere som til slutt kan beskrive musikkåret eller i alle fall særtrekk ved det. I år gjenspeiles dette blant annet i tre plater, fra tre artister, som i uttrykk ikke ligger særlig langt fra hverandre. Det er tre plater jeg har spilt svært mye, som alle har en felles stemning som har fulgt meg gjennom nesten hele året. En nærmere kikk, viser også at det finnes flere fellesnevnere, som knytter disse platene sammen.
I mars ga Kurt Vile ut Smoke Ring for My Halo, hans tredje album, og hans mest personlige så langt. Det var i alle fall det jeg umiddelbart ble tiltrekt av. Tekster om familieliv, arbeidsliv og med utallige referanser til religion. Hverdagsbetraktninger formidlet nært og med et skråblikk som plasserer Vile blant samtidens dyktigste amerikanske låtskrivere. Så er han også en riktig stoner, med en slepende, bred Philadelphia-dialekt og massevis av sarkastisk humor. Live gjemmer han ansiktet bak lange lokker, som gjør at man naturlig senker blikket til gitarspillet. Det er hvis man ikke alt har blitt hypnotisert av The Violators. De er fast backingband for Vile og dyktige musikere, hvor spesielt trommisen viser særegen stil og talent.
På Smoke Ring for My Halo har Vile fått produsenthjelp fra John Agnello, som tidligere har jobbet med bl.a. Sonic Youth og Dinosaur Jr. Plata har et luftig lydbilde, med gitaren i sentrum og mye ekko. Støy-referansene skimtes ikke umiddelbart, og kanskje hadde jeg aldri funnet dem om det ikke var for Sonic Youth-general Thurston Moore sitt nye soloalbum, Demolished Thoughts. Da denne plata kom i mai var det fint å kunne gi Vile pause, samtidig som stemningen på plata kunne følge meg videre. Moore tilføyde dessuten en egen ro jeg ikke helt hadde venta meg. Til Demolished Thoughts, kan man lene seg tilbake, i kontrast til de fleste andre sommerplater.
Det er ikke bare i produsenthjelp at parallellene kan trekkes fra Sonic Youth til Kurt Vile. Moore og Vile er gode venner og skifter på å være oppvarming for hverandre. Jeg har tenkt på det som et sympatisk trekk ved Moore at han så lett skifter rolle og like gjerne tar oppvarmingsjobben, som å være hovedartist. De to ser ut til å ha et gjensidig og kreativt vennskap som jeg gjenkjente i respektives album, lenge før jeg visste om sammenhengen. Demolished Thoughts er forøvrig produsert av Beck (Hansen), en lett gjenkjennelig tilstedeværelse og påvirkningskraft. Jeg trenger vel knapt å påpeke at Demolished Thoughts ligger nærmere Beck enn Sonic Youth i stemning og uttrykk, men som det ble påpekt i en av mange Twitter-diskusjoner: i stillhet fins det også støy. Demolished Thoughts virker kanskje sterkest i kraft av egen beskjedenhet. Det usagte tar vel så mye plass som det eksplisitte. Hver ny gjennomlytting henter fram noe nytt, i all sin enkelhet.
Den samme enkelheten, om enn ikke stillheten, fant jeg igjen på The War on Drugs sitt nye album, Slave Ambient, som kom i august. Tiden var inne for nok et skifte, uten at jeg helt ville slippe stemningen. Så kunne det heller ikke være tilfeldig at referansene tilbake til Kurt Vile kan gjenkjennes alt på første akkord. Frontmann Adam Granduciel startet nemlig The War on Drugs sammen med Kurt Vile, i 2005. Etter debutplata Wagonwheel Blues, gikk de hver til sitt, selv om uttrykket drar veksler på hverandre. Slave Ambient tar også med seg den hule nærheten og slepende vokalen som jeg liker så godt på Smoke Ring for My Halo. Gjennom den fant jeg også tilbake til den støyende stillheten. Det usagte mellom linjene. Å høre Slave Ambient i lys av Smoke Ring for My Halo og Demolished Thoughts, gir også den en støyende stillhet, en egen tilnærmingsmåte, som for min del gjør plata til en del av denne stemningshelheten.
Tre plater, som er så like, men som likevel roper så høyt om særpreg og individuell eksistens. De står sterkt på egne ben. For meg har de betydd en form for kontinuitet gjennom 2011. Samtidig er de nå knyttet sammen, ikke bare gjennom artistenes interkommunikasjon og -inspirasjon, men også i min opplevelse av dem som en helhet, sirkulært og vedvarende. Først og fremst ved å opprettholde en stemning i meg, gjennom den stille støyen.
søndag 11. september 2011
Spillelister : INDIeREKTE september 2011
Hør: INDIeREKTE september 2011 (i WiMP)
Hør: INDIeREKTE september 2011 (i Spotify)
Det har vært en bra musikkmåned, toppet med nytt album fra Girls, som har hatt en ganske heftig rotasjon den siste uka. Jonathan Wilson kommer også høyt når året skal oppsummeres. Et par smakebiter gir oss noe å glede oss til i kommende høstmåneder, bl.a. fra Florence + the Machine, Dråpe og Laura Marling. Tett mellom favorittene altså. Fortell meg gjerne om dine!
1. Girls / Die
2. Yellow Ostrich / WHALE
3. Little Barrie / How Come
4. Jonathan Wilson / Desert Raven
5. Tinariwen / Tenere Taqqim Tossam
6. Florence + the Machine / What the Water Gave Us
7. Hard-Fi / Fire in the House
8. I Break Horses / Load Your Eyes
9. Guillemots / Walk the River
10. Holcombe Waller / The Unicorn *
11. Megan Henwood / Hope on the Horizon
12. Scott Matthews / Obsession Never Sleeps *
13. David Kilgour / Diamond Mine *
14. Cymbals Eat Guitars / Rifle Eyesight (Proper Name)
15. Sparrow & the Workshop / You Don't Trust Anyone
16. Blood Orange / Sutphin Boulevard
17. Fruit Bats / Your Too Weird
18. Grouplove / Don't Say Oh Well
19. Sam Duckworth / The Mannequin
20. Ane Brun / These Days
21. Celilo / Sunken Ships (Reprise)
22. Dråpe / I Would Never
23. Laura Marling / Sophia
24. Richmond Fontaine / Lost in the Trees
25. Fatoumata Diawara / Nayan *
26. Little Dragon / Ritual Union
27. Wooden Shjips / Drunk Girls
28. Apparat / Black Water *
29. Nina Kinert / Moonwalker
30. Fionn Regan / The Horses are Asleep
* Mangler i WiMP
Bilde: Berlin_tree5 av Ida Skivenes.
søndag 21. august 2011
Spillelister : INDIeREKTE august 2011
Hør: INDIeREKTE august 2011 (i WiMP)
Hør: INDIeREKTE august 2011 (i Spotify)
August-lista bærer som alltid preg av at Øyafestivalen har vært, og har brakt med seg nye bekjentskaper. Ellers syns jeg høsten er å skimte i rytmene. De er plutselig litt mer bakpå en de foregående månedene, selv om Fool's Gold gjør sitt beste for å holde sommervarmen ved like..!
1. Haley Bonar / Candy Machine Gun
2. Fool's Gold / The Dive
3. Givers / Saw You First
4. The War on Drugs / Brothers
5. White Denim / Street Joy
6. Widowspeak / Gun Shy
7. Jake Bugg / Someone Told Me
8. William Elliot Whitmore / Midnight *
9. Gary Clark Jr. / Bright Lights
10. Matraca Berg / If I had Wings
11. Burlap to Cashmere / Tonight
12. The Ettes / Teeth
13. Alice Gold / Orbiter
14. Memory Tapes / Sun Hits *
15. I Break Horses / Winter Beats
16. D/R/U/G/S / Velodrome 1
17. The Rapture / How Deep is Your Love?
18. Bombay Bicycle Club / Shuffle
19. Samling / Anna
20. Graveyard / Hisingen Blues
21. Baxter Dury / Claire
22. Eagulls / Acrostical *
23. Dirty Beaches / A Hundrer Highways
24. Lamb / Wise Enough
25. Beirut / East Harlem
26. The Black Ghosts / Water Will Find a Way
27. Burning Hearts / Fever *
28. Jim Ward / Broken Songs
29. Stephen Malkmus and the Jicks / Tigers
30. Jane's Addiction / Irresistible Force
* Mangler i WiMP
Bilde: Berlin_tree6 av Ida Skivenes
lørdag 6. august 2011
Spillelister : INDIeREKTE Øya 2011
Hør: INDIeREKTE Øya 2011
Den kom farlig seint, denne spillelista. Det er ikke mange dagene igjen å høre seg opp på, men hvis du har hatt en travel sommer og ikke fikk sjekket programmet fullt så nøye som du hadde tenkt, kan kanskje denne spillelista være til hjelp. Dette er altså de konsertene INDIeREKTE anser som interessante på Øyafestivalen 2011. Ikke rent få i år heller mao... God festival, vi sees der!
James Blake / Limit to Your Love
Grant Lee Buffalo / Mockingbirds
Sharon Jones & the Dapkings / I Learned the Hard Way
Josh T. Pearson / Woman When I've Raised Hell
Daniel Norgren / Who's Knocking
Okkervil River / Mermaid
Bendik / Igjen
WU LYF / Spitting Blood
Andrea Dahle / Play for Me
Warpaint / Elephants
Eye Emma Jedi / Crucified
Khaira Arby / Khaira
Sandra Kolstad / Fire Burn, Blood Flow
Destroyer / Suicide Demo for Kara Walker
Low / Silver Rider
How to Dress Well / Ready for the World
Håkan Hellström / River en vacker dröm
Hercules and Love Affair / Hercules Theme
Edward Sharpe & the Magnetic Zeros / 40 Day Dream
White Denim / Burnished
Navigators / Wall of Stone
Ringo Deathstarr / So High
The Budos Band / Budos Rising
Guided By Voices / I Am a Tree
Janelle Monae / Cold War
Noah and the Whale / The First Days of Spring
Aphex Twin / Windowlicker
Hilde Marie Kjersem / Let's Let Go
The Antlers / Atrophy
Graveyard / Hisingen Blues
Glasser / Tremel
Hanne Kolstø / The City
Turns / Forever More pt. II
Lykke Li / Get Some
Fleet Foxes / Mykonos
Kvelertak / Ordsmedar av rang
Explosions in the Sky / Your Hand in Mine
Ida Jenshus / My Baby's Gone
Säkert! / Fredrik
Samling / Anna
Twin Shadow / Tyrant Destroyed
Kitchie Kitchie Ki Me O / Forgotten
The Jayhawks / Blue
Stein Torleif Bjella / Romantikken gjer meg sjuk
Team Me / Me and the Mountain
Kyuss / Thumb
Razika / Vondt i hjertet
Phaedra / Honeydew autumn
The Pains of Being Pure at Heart / Belong
The Avett Brothers / I and Love and You
Mayer Hawthorne / The Ills
The Lionheart Brothers / The Desert
Chat Valley / Now That I'm Real (How Does it Feel?)
D/R/U/G/S / Love/Lust
Rumble in Rhodos / White Dancing
Dråpe / I Would Never
Givers / Meantime
Crystal Fighters / At Home
Sebadoh / Careful
onsdag 3. august 2011
Ukas album, uke 31: Washed Out : Within and Without
Hør: Washed Out / Within and Without (i WiMP)
Hør: Washed Out / Within and Without (i Spotify)
Sommeren 2010 var sommeren med Washed Outs EP Life of Leisure. Solvarm og drømmende, var den nesten irriterende kort og gleden ved å høre på den bar også med seg et gnagende ønske om mer. Så kom høsten og Washed Out ble byttet ut med andre, bedre egnet for visnende løv og mørkere kvelder.
Sommeren 2011 er sommeren med Washed Outs album Within and Without. Fortsatt solvarm og drømmende, og ikke lenger irriterende kort. Oppskriften er ganske lik, kanskje tilmed litt forutsigbar, men så skal man heller ikke underdrive min hang til å knytte lyd til følelser.
I dag kom dessuten nyheten om at Pstereo har kapra Washed Out til festivalprogrammet sitt i år. Fredag 19. august skulle jeg altså helst ha vært i Trondheim, så hvis noen har gode forslag til hvordan dette praktisk kan forenes med ny jobb og null oppspart fri, mottas disse med takk. Pstereo har for øvrig et virkelig godt program i år. Tallest Man on Earth, Glasser og Håkan Hellström, eller Lissie, Best Coast og Jamie Woon, for å nevne noen. Norske favoritter som Team Me og Pelbo, spiller også.
Uansett hvor mange konserter man går på, eller festivaler man får med seg, er det alltid noen flere man gjerne skulle sett spille…!
torsdag 28. juli 2011
Spillelister : INDIeREKTE juli 2011
Hør: INDIeREKTE juli 2011 (i WiMP)
Hør: INDIeREKTE juli 2011 (i Spotify)
Det er tid for musikk igjen. Verden ser litt annerledes ut enn den gjorde for bare en uke siden. Kanskje legger man ny eller annen mening i musikk man alt har god kjennskap til. Eller man kan stifte nye musikkbekjentskaper. Her er i alle fall 30 å prøve seg på…
1. Wild Palms / Delight in Temptation *
2. Vetiver / It's Beyond Me
3. Dry the River / No Rest
4. Dark Dark Dark / Heavy Heart
5. The Shoes / Stay the Same
6. Florrie / What You Doing This For?
7. Battles / Futura
8. Marques Toliver / Sitting Up in My Room
9. Your Headlights are On / What are Days For
10. Washed Out / Eyes be Closed
11. Sleepy Vikings / Twin Peaks
12. Stina Stjern / Tuning
13. Young Dreams / Dream Alone, Wake Together
14. Jonny / Candyfloss
15. Patrick Wolfe / Time of My Life **
16. Bubblegum Lemonade / Stalling and Laughing
17. Echo Lake / Everything is Real
18. Gus Gus / Over
19. Fiction / Big Things
20. Pete and the Pirates / Winter 1
21. Big Deal / Talk
22. The Sea and Cake / Up on the North Shore *
23. Marissa Nadler / The Sun Always Reminds Me of You *
24. Gillian Welch / The Way it Goes **
25. Emmylou Harris / Goodnight Old World
26. Benjamin Francis Leftwich / Pictures
27. Frank Turner / Wessex Boy
28. Robbie Robertson / He Don't Live Here No More
29. Girls Names / I Could Die **
30. Comet Gain / She Had Daydreams
* Mangler i WiMP
** Mangler i Spotify
Foto av Ida Skivenes
Abonner på:
Innlegg (Atom)