tirsdag 5. april 2011

Ukas artist / band, uke 14: James Vincent McMorrow


Hør: James Vincent McMorrow / James Vincent McMorrow EP (i Spotify)
Besøk: James Vincent McMorrows hjemmeside

Jeg kom i en diskusjon for en tid siden, om hvordan man på INDIeREKTE kan skille den gode musikken fra den virkelig gode musikken. Jeg har ingen skala og anmelder ikke, nettopp fordi jeg er over gjennomsnittlig interessert og begeistra for alt jeg skriver om. Men jeg sitter ikke på fasiten! Det er opp til deg som leter etter ny musikk, å bedømme om du liker det jeg anbefaler eller ikke.

Så hvis det finnes et kriterie for hvilke musikk jeg mener virkelig skiller seg ut, må det være frekvensen av hvor ofte artisten / bandet / albumet / låta blir nevnt på INDIeREKTE eller i andre kanaler, som Facebook eller Twitter.

Vårens gjenvendende forelskelse er vel uten tvil James Vincent McMorrow. Jeg har nevnt navnet hans ved enhver anledning, og det er vel selvsagt at han må få sitt eget innlegg.

Dessverre finnes det (så vidt jeg vet) ingen stream av albumet Early in the Morning, som ble sluppet internasjonalt i mars. En EP-smakebit kan høres i Spotify og litt mer kan høres på McMorrows offisielle hjemmeside (begge lenket over).

Early in the Morning er imidlertid ingen nyoppdagelse i hjemlandet Irland, hvor plata har fått skryt i godt over et år allerede. Med det som utgangspunkt, utvider McMorrow sirkelen sakte, men sikkert, og har nå flere utsolgte konserter i UK på programmet, samt noen konserter i Frankrike / Sentral-europa.

For min del er Early in the Morning forbundet med en umiddelbar klarhetsfølelse. På nettsidene sine skriver McMorrow at plata ble til i en omveltningsperiode av livet hans, og kanskje er det dette jeg gjenkjenner, når jeg akkurat nå fester meg så sterkt til den. Det ville i såfall være den indre forklaringen. Den ytre forklaringen er mindre spekulativ og handler om vakre, såre melodier og tekster, sunget med innlevelse og nok nerve til å få deg til å spisse ørene.

Siden jeg måtte finne ut om nerven også er der live, så jeg selvsagt McMorrow med band, på SXSW. Det fristet til gjentakelse. McMorrow burde ta en festival-runde gjennom Europa og "omvende" folket. Han ville kanskje vært den litt rare mannen man ikke vet så mye om, men likevel ser fordi det er tidlig på dagen og det er ingen andre av mer interesse, som spiller. Det er her potensialet for å oppdage noe overveldende og spesielt, ligger. Værbitte McMorrow synger ut sjela si i disse melodiene, man kan se det i øya hans, og aller best gjør han det aleine, med bare kassegitaren.

Så hvis det er én plate fra det første kvartalet av 2011, som INDIeREKTE anbefaler, er det James Vincent McMorrows Early in the Morning. Du trenger ikke høre den før du kjøper den en gang, klarhet vil komme, også til deg...

På tampen, et vennlig vink og takk til @bargasor som tipset meg om denne mannen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar