Festivalsommer : Oppvarming i Union Chapel

Besøk: Alessi's Ark (på MySpace)
Hør: Lone Wolf / Keep Your Eyes On The Road (singel) (i WiMP)
Hør: Lone Wolf / The Devil And I (i Spotify)
Hør: Mountain Main / Made The Harbor (i WiMP)
Hør: Mountain Man / Made The Harbor (i Spotify)
Hør: John Grant / Queen Of Denmark (i Spotify)

Sommerferie og festival hører sammen. På høsten er man mettet etter årets inntrykk, vinteren introduserer neste års potensielle festival-innslag og våren kommer med et velkjent sug etter nye opplevelser.

I år startet jeg sesongen på Hard Rock Calling i Hyde Park, London, 25.-27. juni. Eller, egentlig tjuvstarta jeg litt kvelden før.

Etter noen år hvor jeg ikke har nekta meg selv noe jeg har lyst til å se, har det blitt en greie å oppsøke litt spesielle settinger for konserter eller å dumpe oppi noe-utenom-det-vanlige. Dermed endte jeg opp i en kirke i bydelen Highbury & Islington, middels sent, torsdag kveld, 24. juni.

Utfordring nummer 1: øve på å være aleine på konsert. For så vidt ikke et problem, med mindre man må vente veeldig lenge på at bandet skal begynne å spille og muligens ikke har en flaske / et glass å holde fast i. Definitivt lettere i utlandet, hvor det er en smule enklere å komme i prat med andre mennesker, enn i stive Norge.

Utfordring nummer 2: navigere London på egenhånd. Viste seg heller ikke å være særlig problematisk, men mest gøy. Highbury & Islington er dessuten virkelig en nydelig bydel! Trange gater med trivelige butikker, mye grønt og menneskeliv.

Prosjektet kan altså sees som en svært vellykka forsmak på tre måneder aleine i USA! Festivalsesongen begynner nemlig mye tidligere i 2011, allerede i mars på SXSW.

Men for å endeling komme til poenget, hvem var det egentlig som spilte i denne kirka? Jo, Bella Union-tilknyttede Alessi's Ark, Lone Wolf, Mountain Man og John Grant.

Plateselskapet Bella Union er anerkjent i indie-verdenen med artister som Fleet Foxes og Beach House. Kvelden skulle altså by på fire av deres nyere satsningspunkter og hvorfor akkurat i en kirke vet jeg ikke helt, men det var gåsehud-over-hele-kroppen-fantastisk-akustikk-og-stemningsmessig-høydare-intimt-og-fint.

Flyet mitt landet for seint, så både Alessi's Ark og Lone Wolf var ferdige da jeg endelig kom fram. Synd, spesielt med Lone Wolf. Bella Union hadde også en egen scene på Hard Rock Calling, hvor Lone Wolf, aka Paul Marshall, spilte på lørdagen, eneste dagen jeg ikke var der. Jeg greide altså å misse han to ganger på en helg. Imponerende! (Siden jeg følger Marshall på Twitter, ser det ut til at våre veier også krysset hverandre i Snowdonia, Wales, på mandag. Skal han bli mitt nye Fleet Foxes, altså bandet jeg aldri får sett fordi det alltid er noe som kommer i veien?) Sjekk gjerne ut det nye albumet hans The Devil And I (Ukas album, uke 22). Jeg har vært mer eller mindre hekta på plata denne sommeren. Ekstra ergelig!

Mountain Man er tre jenter fra Bennington, Vermont: Amelia Meath, Molly Sarle og Alex Sauser-Monnig. De spiller dempet og lavmælt musikk med fokus på vokalharmonier. I Union Chapel brukte de bare gitar som komp på et par låter. Resten av settet var kun stemmene deres som skjøt mellom veggene i dette vakre rommet, med en nydelig akustikk. Røttene deres ligger i gammel, amerikansk folk rock, men det finnes også hint av gospel / religiøse hymner / salmesang der. Dette kom kanskje klarere frem på grunn av omgivelsene. Samspillet mellom stemmene deres er også unik i måten de utfyller og avløser hverandre i harmoniene. Dette var første av flere ganger denne helgen, at jeg skulle minnes gamle kor / accapella-tider og savne sangen!

Head-lineren, John Grant, avsluttet kvelden på beste vis. Lørdagen før spilte han på John Dee, og det sies det var ganske fantastisk. Jeg tror uansett ikke det slår Union Chapel. Grant hadde med seg band og spilte selv piano. Stemmen hans er helt overveldende. Hans solo-debutplate, Queen Of Denmark, er spilt inn i samarbeid med Midlake, noe som skimtes lettere på plate enn live. Jeg la all energi inn i å høre på stemmen hans, som var langt mer sjelfull og tronende enn jeg hadde forestilt meg. Det var bare å lukke øynene og nyte, spesielt høydepunkter som "I Wanna Go To Marz", "Chicken Bones" og Sigourney Weaver". Etter hvert begynte publikum å rope ut ønskelåter og da tiden var ute spurte man kirketjeneren (presten i sivil?) pent om det var greit med en låt til. Stor jubel og applaus for avslutningsvis "Fireflies" - tror jeg! Merkelig hvordan slike detaljer forsvinner fra hukommelsen på under to stakkarslige uker.

Union Chapel hadde dessuten sin egen pub. Selvsagt har pubnasjon nummer 1 bar i kirka! Jeg liker konseptet og syns kirkerådet bør ta rockekonsert med ølservering opp til vurdering også å i Norge. Kanskje som et grep mot synkende besøkstall? Tipper det står noen lite brukte kirker rundt om kring, med bedre romklang enn diverse konsertsteder.....

Spotify knuser WiMP på independent for øyeblikket. WiMP mangler både Lone Wolf og John Grant sine album. Alessi's Ark fant jeg ingenting av (annet enn en EP fra 2008), noen av stedene. Kjedelig!