Januar er vel overstått og dette er INDIeREKTEs albumanbefalinger fra årets første måned.
En litt laid-back stemning er felles for veldig mange av januars plater. Joan as Police Woman er med The Deep Field et fint startpunkt. Med en dyp og uttrykksfull stemme, kan Joan Wasser lett hjelpe deg og finne roen. En annen dame med mye uttrykk er Anna Calvi. Med sin selvtitulerte debut er hun litt som en kvinnelig Jeff Buckly, kanskje mest iøynefallende på f.eks. "The Devil". Bli litt kjent med Anna Calvi, så blir dere nok gode venner.
Av elektroniske innslag er nok Fujiya & Miyagis Ventriloquizzing den mest umiddelbare. De har en evne til å gjenta melodilinjer på en måte som forsterker rytmen, heller enn å være repetetive. Crystal Fighters Star of Love er en heseblesende affære hvor singelen "At Home" er et klart høydepunkt. Suuns Zeroes OC passer kanskje ikke alle situasjoner eller stemninger, men kan være kjekk å prøve hvis du trenger å kile konsentrasjonen litt.
En litt uventa mye spilt plate er Amos Lees Mission Bell. INDIeREKTE har tidligere kalt det en kline-eller-grine-plate. Dette er først og fremst k o s e l i g, følelsesladdet musikk, som lett forsterker din egen sinnstemning, og ellers er relativt bekymringsfri.
Samuel Beam gir litt mer motstand med Iron & Wines Kiss Each Other Clean">. Dette er januar-favoritten, så gi den et par runder mer enn du hadde tenkt, så kanskje den også blir din favoritt. Stemningen er lystigere enn tidligere, men brodden er til stede, gjennom forunderlig historiefortelling. Har du et kjært forhold til Iron & Wine fra før, vil du finne igjen alle de riktige elementene, pluss en fiffig bruk av saksofon.
Månedens mest umiddelbare plate er nok The King is Dead av The Decemberists. Det skal mye til og ikke finne denne fengende! Med tydelige referanser til artister som Springsteen, Neil Young og R.E.M., kan det noen ganger føles som å høre på en coverplate, uten at dette nødvendigvis er negativt. The King is Dead vil nok forene generasjoner musikalsk.
I samme slengen må The Unfazed av Dolorean nevnes. Laid-back er fremdeles en passende beskrivelse på en melodiøs og varm alt.country-plate. Social Distortions Hard Times and Nursery Rhymes, er kanskje denne platas motstykke, med tyngre riff og røffere melodier.
The Sand Band har også gitt ut en relativt rolig, folk-inspirert plate, All Through the Night. Selv om den knapt er den første i rekken av rolige folkplater, er dette sanger man raskt kan relatere til og bli glad i. De passer på mørke vintermorgener og seine søndager man ikke vil at skal ende. En plate som kan brukes til samme formål, og som dessuten har månedens fineste platecover, er det The Phoenix Foundation, med Buffalo. Plata varierer litt, men har flere høydepunkter, med ”Pot” som det største.
Tre gode, norske plater ønskes trekt fram fra januar. Først og fremst The Lionheart Brothers sin Matters of Love and Nature. Her er en svimlende, fascinerende bruk av tradisjonelle instrumenter og rytmer, Matters of Love blir spilt igjen og igjen. Turns Out er melodisterk og leker med jazzelementer. Phaedra står for det sarte innslaget, med The Sea. Disse sangene er drømmende og sjelfulle, ofte enkle i oppbygning, og vakrest når man tar seg god tid til å lytte.
To gjengangere har etter mange års fravær gitt ut nye plater, henholdsvis Wire (Red Barked Tree) og Gang of Four (Content). Dette er rockeplater av den tidløse typen; absolutt verdige en lytt eller ti.
Det er ikke bare nye ting som har blitt spilt. Noen "gamle nyoppdagelser" har kommet til, og noen plater har blitt med over fra desember. For å dra inn et prog-ete innslag, er Sleepy Suns Fever, er en av disse. Denne har med tid og stunder blitt en stor favoritt; tung og progete i det ene øyeblikket, trillende melodiøs i det neste.
Yeasayers Live at Ancienne Belgique har også blitt med videre fra desember. Jeg gjentar oppfordringen om å laste ned plata, du kan tilmed bestemme prisen selv! Måten de har kombinert låter fra de to albumene er interessant, og live-versjonene forsterker noen elementer og tilføyer andre.
Noen ganger må man dessuten innse at man har glippa på en klassiker. Denne måneden trekkes Brendan Bensons Lapalco fram som nyoppgravd skatt. Som første del av dobbelalbumet Lapalco / The Alternative to Love, innehar Lapalco akkurat den mengden sjarm og såbarhet som kan hekte deg fullstendig. Sjekk først og fremst ”Metarie”, eller "Folk Singer". Det er ikke så utenkelig at du fortsetter med resten av plata også!
Hvis du ønsker en smakebit fra albumene omtalt i dette innlegget, kan du bruke spilleliste for januar 2011. Her skulle de fleste være representert. Videre er albumene lenket i Spotify.
